Tog til Marrakech

Coordinates:
W06.49.317, N34.01.759 Toget
var helt ok - som NSB sine tog på 80 tallet. De var dog
ganske falmet av solen, var ikke mye farge igjen på vognene nei.
Vi hadde bestilt billetter på første klasse, som gjorde at vi fikk
plass i en kupe med 6 fine sitteplasser og med aircondition. Kupeen ble full,
det var oss og en far med sønn fra Marokko. Sønnen drev å leste lekser – skulle
lære seg noe på arabisk utenat. Det hørtes ut som en slik som sitter i disse
høye tårnene og messer. De
første to timene var det ikke mye å se egentlig, bare en masse skrot og søppel
som lå å fløt rundt betonghusene som vi kjørte forbi. Etter hvert kom vi ut på
landet, og det ble mer natur å se på. Den siste timen inn til Marrakech var det
bare stein og sand over alt, så plutselig åpnet det seg en oase ved foten av
Atlasfjellene – der lå Marrakech. Vi
skulle ta taxi fra togstasjonen til Riaden vi skal bo på. Klok av skade hadde
jeg nå lest ”taxi for dummies” i Marocco. Full av fornyet selvtillit tok vi tak
i en taxi og spurte om prisen først. Vi fikk pris på 80 MAD, noe som var ca 40
for mye. Jeg sa at det var for mye: Etter mye pruting og diskusjon frem og
tilbake og sjåføren hadde gjort det klart at det var varmt så han måtte bruke AC, og veien var smale i byen så det var slitsomt å kjøre …. så
var det tid for steg 2 fra ”taxi for dummies” – nemmelig å gå. Problemet var at
det var ikke andre taxier der som vi kunne gå til – alle var kjørt. Det endte
med at vi betalte 80 MAD (ca 50 kroner). Riaden
vi kom til var helt nydelig – Riad Clos de Art. Den var varmt anbefalt av flere
på internet. Det kommer masse bilder her i fra på neste reisebrev, som er under
pennen. Riaden har 8 rom og vi ble godt kjent med de andre gjestene og eierne.
Eierne er et ektepar fra Italia, som har bodd i Afrika i 28 år. De første årene
etablerte de flyktningleire i konfliktområder i Afrika, de 10 siste årene har de
drevet en safari camp i Tanzania, som de solgte for 3 mnd siden og kjøpte denne
Riaden i Marrakech. Servicen er helt upåklagelig og vi føler oss veldig godt
tatt hånd om. Frokost og middag spiser vi på Riaden, sammen med de andre
gjestene og eierne. Lunsj spiste vi ute i Medinaen, det skulle vi ikke gjort.
Jan Morten spiste kylling og har gjennom natten hatt full magesjau. Nå på
formiddagen ser det ut som at det er i ferd med å ordne
seg. Nå
har vi nettopp spist frokost, og holder på med leksene. Så fort dette er ferdig,
skal vi ut og se oss omkring i Marrakech og besøke noen av de gamle
attraksjonene som man pleier å få med seg her. En ting som Jan Morten er litt
sur for, er at hotellet som Winston Churchill og Montgomery bodde på under
opprullingen av krigen i Afrika er steng til 29. September. Det er vist nok en
egen attraksjon i seg selv. |