Ankomst her i går ca 17:00 på flo. Viktig å unngå å gå inn her på fjære. Da er det bare oppgitt i kartet 0,3 m i innløpet her:

Indre havn ligger lenger inne, og så slik ut i går da vi kom inn:

Men den ser slik ut i dag på fjære sjø:

Der vi ligger er det ca 3,7 på fjære, og ca 7 på flo.

Men det er viktig å være litt skjerpet:

Litt oppsummering før vi kommer tilbake til nåtid.

Vi bør nevne seilskipet Leao Hollandes med skipper Dirk Willem Gesink, som hjalp oss med å få sveist lydpotte i Cascais. Se www.leaoholandes.com

I A Coruna traff vi Susy og Jan i den staselige Marie Sofie, en splitter ny Hanse 630. Ørjan fikk være med Jan i en lokal regatta, ca 35 nm i fjorden og havet utenfor A Coruna i ganske frisk vind, opp til ca 18 m/s. Vi var andre båt i mål, med kun en X-Yacht 612 med 17 personer om bord foran. På justert tid havnet både vi og X-en midt på resultatlisten. Noen av de mindre båtene hadde noen heftige surfer for spinnaker, mens vi, med bare 2 personer om bord, ikke kjørte verken genaker eller spinnaker. Se mer på http://www.facebook.com/groups/298113786934423/

I A Coruna traff vi også Colin Archer seilbåten Konstanse fra Bø i Vesterålen. På vei hjem igjen. De har lengre vei enn oss. De hadde fått dilla på Mexican Train (et brettspill), og inviterte oss til et slag. Se mer om dem på http://www.konstanse-k.blogspot.com

Ellers treffer vi også mange andre mer i forbifarten. I Gijón traff vi en hel bøling franske seilere fra området nær La Rochelle som i eskadre-stil skulle seile en runde rundt Biscaya. Vi fikk en del tips om greie havner fra dem. Også Gijón traff vi en nederlandsk båt med et par som skulle ut på tur igjen, 14 år etter at de hadde vært på sin forrige tur. Forrige gang med barn om bord, nå uten. Her i Ribaseya (som er stedets navn på Asturiansk (dvs Bable), Ribadesella er navnet på Spansk) er vi tilsynelatende eneste besøkende båt, og vi prater både med gubbene som sitter ved havnen og med andre seilere. Spanskferdighetene er begrensede (våre altså, gubbene høres ut til å klare seg bedre) men økende, og det hender rett som det er at vi faktisk forstår noe av det som sies.

Før vi seilte fra Gijón (Xixón på bable), var det bursdag om bord, med kake og lys:

Også Idunn var tidvis i god fart.

Så dro vi på kjøretur inn i landet. Noen bilder fra turen:

Her er vi fortøyd i Gijón.

En gammel romersk bro i Cangas de Onís. Jeg synes den var skikkelig tøff, så her er noen flere bilder av den:

Litt lengre oppe i dalen, i Covadonga, hadde de også stablet stein. Resultatet ble slett ikke verst:

Nå var vi kommet opp i fjellene, Picos de Europa, i et landskap som virket riktig tiltalende på oss vestlendinger.

Litt snø lå det også i fjellsidene på vei over Picos de Europa.

Vi tok oss etter hvert over fjellene og over vidstrakt jordbruksland inn til hovedstaden i Asturias, Oviedo. Ingen bilder herfra, dessverre. Sikkert fordi det regnet.

Videre dro vi til León. En staselig og stor by, også med stablet stein, slik:

På de fleste av disse plassene vi har besøkt i det siste, strømmer det på med pilegrimer på vei mot Santiago de Compostela. Foran katedralen i León var det ekstra stint av dem. De er heldigvis stort sett slitne i beina, så de sitter på stoler og benker i utkanten av plassen foran kirken, og det er dermed mulig å ta bilde av fasaden uten å forkludre bildet med masse pilegrimer i forgrunnen. Nå er det bare Britt, Tiril og Idunn som kludrer til motivet.

Videre til Santander. Her kom vi plutselig på at vi ikke tatt noen bilder, og for å bøte på dette ble dette bildet tatt:

I bakgrunnen ser vi vågen utenfor byen. Store deler av denne vågen er tørr på fjære sjø.

På kjøreturen var vi også innom Ribaseya for å sjekke havnen. Det var da vi først traff de nevnte gubbene, som fortalte at selv om kartet viste at det fjæret tørt, var det faktisk 4 – 6 meter dypt i en kanal rett på usiden av den lokale marinaen. Det er her vi ligger nå.

På veien hit vurderte vi om vi skulle gå inn til Lastres, men vi var litt bekymret for dønning, og ikke minst for at de uttallige og allstedsnærværende stangfiskerne skulle henge over båten hele natten. Vi bestemte oss for å dra videre etter så vidt å ha stukket baugen innenfor moloen. Som for å bekrefte at det var rett å forlate stedet dro en av fiskerne i gang en arie idet vi bakket ut – muligens var det Bojarenes inntogsmarsj – slett ikke verst utført heller. Vi får vel etter hvert sjekke om snøret hans sitter i propellen.

Her er Lastres idet vi drar videre.

Vi kom altså til Ribaseya i går, og har så vidt sett oss litt rundt. Det virker veldig trivelig – på en måte turistvennlig uten å være overfylt av (andre) turister.

Nå skal vi ut og jakte på dinosaurspor. Slike hevdes å finnes nær vestenden av stranden.