Etter båtvask på lørdag med fin avslutning på hotellet med god mat, vin og vakker utsikt, dro vi alle 4 på rundtur på øya på søndag.

Vår sjåfør, John, var en hyggelig fyr med bra engelsk kunnskaper.

Vi startet tidlig på morgenen før det ble for varmt.

Hiva Oa er den største av Marquesas øyene, og det høyste fjellet rager 1213 meter til værs.

Øya har ca 2500 innbyggere ( totalt i Marquesas er ca 6000 innbyggere)

Veiene er elendige og øya er veldig kupert.

Til tider var det skummelt å kjøre opp og ned fjellsidene med stupbratte heng på den ene siden, smale veier og fjell rett opp på den andre siden.

Men John var en sikker og god sjåfør og farten var veldig lav.

Utsikten var helt fantastisk, det var hav og grønnkledde fjellsider så langt øyet kan se.

Hiva Oa er kjent for sine Tiki figurer og det var disse John tok oss med rundt for å se.

For oss som er oppvokst med Thor Heyerdal og hans oppdagelsesferder er disse statuene velkjente.

Den første vi fikk se var skjult inne i et skogsområde.

Det var fiskerenes gud.

Her ble det ofret  for å oppnå fiske lykke.

John fortalte at når de var ute og fisket fikk de så mye fisk at daglig fiske er helt unødvendig på øya.

Og eksport er også helt unødvendig da alle de andre øyene også har mer enn nok fisk.

Og dette på tross av at Tiki ofring ikke lenger er aktuelt.

På veien til Pua Mau kom vi forbi en dal som eies av en nordmann, Henry Lie.

Han kom til øya på 30 – tallet og var bl. a vertskap for Liv og Thor Heyerdal da de var på besøk her på i –36.

Nå er det sønnen hans som driver stedet.

Pau Mau er en liten landsby med 250 innbyggere.

Her har de en stor ofringsplass med Tiki figurer. Man tror disse er ca 500 år gamle.

Her ble fiender ofret og spist. Dette for å tilegne seg fiendenes kraft.

Vi fikk en nydelig lunch på Marie Thereses enkle restaurant.

Her ble det servert både fisk, svin, geitekjøtt, grønnsaker, brødfrukt og stekt banan.

John fortalte at de går på jakt her hver 14. dag.

Da fanger de villsvin (opptil 100 kg tunge ) og villgeiter.

Dessuten har de villhester på øya. De så vi flere av på tilbaketuren.

Etter en lang dag i bil var det godt å slappe av i båten med et pastamåltid og et glass rødvin.

Mandag tok vi en provisorisk shuttlebuss til “byen”.

Var på Paul Gauguin museet hvor de hadde reproduksjoner av de fleste av hans arbeider.

Han levde og virket her de siste årene av sitt liv.

Deretter var det å handle mat i det velutstyrte supermarkedet hvorpå eieren kjørte oss tilbake til ankringsbukta vår – helt gratis.

Nå har vi forflyttet oss til naboøya, Tahuata.

Bukta vi ligger i heter Hanatefau.

Her finnes en liten landsby med 10 hus.

NÅ er vi virkelig i Paradis.