Fortsatt på Lanzarote!

S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Thu 6 Oct 2011 11:14
Nå har vi vært over en uke her i Marina Rubicon, Lanzarote og vi liker oss så godt at vi forlenger oppholdet med en uke til!
Lanzarote er en spennende øy.
Stedet er ikke ødelagt av masseturisme, øya har klart å beholde sin sjarm og særpregede natur.
Øya kalles den svarte diamant.
Så sent som i 1730 årene og i 1820 årene oppsto det voldsomme vulkanutbrudd som begravde en fjerdedel av øya i aske.
På 18 - 1900 tallet var folket her veldig fattige, dårlig jordsmonn og lite nedbør tvang mange til å forlate øya.
Men de som ble igjen utviklet smarte metoder for å dyrke frukter som fiken, morbær og guava og senere også sarte vinplanter.
De graver plantene ned i groper med lavagrus som fungerer nesten som små svamper. Disse kan oppbevare den minste fuktighet i lang tid.
Dette er da opphavet til de kvalitetsvinene som er blitt et varemerke for øya.
Guideboka sier at i tillegg til å være et upolert naturfenomen er øya også en slepen kulturperle.
Mye takket være multikunstneren Cesar Manrique som etter noe år som kunstner i New York valgte å slå seg ned her på sin fødeøy i 1968.
Han bidro til å bevare og utvikle de vulkanske landskapene med avansert arkitektur, kunst, bygninger og vakre parker.
Lavaen ble omformet til estetisk ressurs, brukes i kunstverk, veibygging, den sees integrert i hus, gangveier, støttemurer og små parkanlegg.
Et godt eksempel på sammensmelting av arkitektur og lava er "Fundacion Cesar Manrique".
Denne boligen er et kunstverk og må sees og oppleves om man kommer til Lanzarote.
Andre severdigheter er Cueva de los Verdes - en konsertsal inne i de lange tunnelene av lava og Jameos de Agua (også et konsertlokale) hvor man finner den sjeldne blinde albinokrepsen som bare er 1 cm lang.
På vår biltur rundt på øya var vi også innom den utrolige kaktushagen med 1400 forskjellige kaktusarter.
Det aller mest fasinerende for oss på denne øya, som er 60 km lang og 20 km bred, er selve naturen.
Det finnes over 100 vulkaner her og på en gråværsdag kan det føles som om man er på månen.
Lyset er ubeskrivelig, det reflekteres i det sølvgrå/svarte i fjellene som i annet lys plutselig ser rødlig ut.
Kontrastene i naturen i brunt, rødt, oker, grått og svart, plutselig avbrutt av de gulhvite strendene er spennede og vakkert.

En kort sykkeltur unna har vi funnet vår drømmestrand, Playa Papagayo.
Her er det fritt for solstoler, cafeèr og salgsboder.
Det er kun en strand med veldig god plass der ingen tar anstøt av at man soler seg med rompa bar.
Klimaet her er veldig behagelig både i luft og vann og det er lite stress å spore.
Som dere skjønner: Det gode liv.