Liten tue kan velte stort lass.

S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Thu 23 Jan 2014 23:37
kl 03.00 i natt lokal tid, da Glenn og Anita var på vakt, våknet Haakon og Ellen av at alarmen på autopiloten gikk.
Når det skjer begynner straks båten å gå i ring. Vi fikk en ufrivillig jib – dog ikke av de tøffeste.
Heldigvis uten noen skade på utstyret ombord.
Dermed kuttet begge autopilotene ut og Glenn satte seg til for å håndstyre.Det var stummenede mørke, vi hadde 10-15 m/s og meget urolig sjø, så den oppgaven trengte all hans oppmerkomhet.
Utover på morgenkvisten, da det ble lyst, vekslet Anita og Ellen på å håndstyre.
Dette mens gutta prøvde å finne feilen med autopiloten.
Og der, endelig fant de feilen – en liten sikring hadde gått – og den lå godt gjemt under sengen til skippern.
Etter litt om og men og et par gode Reodor Felgen løsninger var autopiloten igjen oppe og gikk.
Da var det å få i seg litt frokost, lene seg tilbake med en god bok, lytte til musikk, ta igjen litt søvn og ellers slappe av.
Ved 10.30 tiden ble vi anropt av et skip litt nord for Columbia.
De ba oss endre kursen vår 30-40 grader mot nord for ikke å komme i veien for en seismisk kabel som ble fraktet i området.
Kabelen var 6nm lang og ble fraktet av 2 skip, ett i hver ende.
Vi hadde en god dialog med skipet og kom oss godt unna kabelen.
Alt er vel ombord. I dag hadde vi en liten lunch buffet med egg og kaviar og tunfisk med majones i pitabrød.
Til middag vanket det kjempehamburgere med salat, også i pitabrød.
Mye av dagen går med til å se utover horisonten og til å ta en tur på dekk og kaste flyvefisk tilbake i vannet.
Det er lite skipstrafikk her. I løpet av dagen ser vi kanskje 2-3 skip.