En uke i paradis

S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Wed 16 Jan 2013 22:04
Fredag den 11. jan kl 09.00 om morgen dro vi fra Port Louis Marina etter 3 fine uker.
Værmeldingen meldte bra vær og mindre vind, men det var feil.
Før det hadde gått 2 timer hadde vi hatt 2 store squalls, kraftige regnbyger med mye vind i kastene, 10-12m/s rett i nesa og bølger på 2,5 meter.
Båten kastet seg hit og dit på vei nordover, det smalt i skrog og vi klamret oss fast som best vi kunne.
Etter 5 timer og 31nm var vi framme i Tyrrel Bay på Carriacou.
Da var det godt å kaste anker.
Vi ble i båten og grillet om kvelden.
Etter en litt urolig natt bestemte vi oss for å seile rundt odden til neste bukt, Hillsborough Bay, hvor det er mulig å sjekke ut av Grenada.
Da vi rundet odden og fikk vind og bølger midt i nesa på nytt ga vi opp dette prosjektet.
Tilbake i Tyrrel Bay ankret vi opp litt lengre inn og forholdene ombord ble mye bedre.
Vi tok en tur i land, kapret en taxi og fikk tak i en hyggelig sjåfør i en veldig skranglete bil.
Det eneste som virket skikkelig i den bilen var bilbeltene.
Rundturen var fin. Øya var som en edens hage. Fruktbar, vakker, pitoresk.
Carriacou er et karibisk ord som betyr "omringet av rev".
Det bor ca 8000 mennesker her.
Sjarmerende tettsteder med små, pastellfargede hus og vennlige mennesker.
Windward har et senter for tradisjonell båtbygging.
Fantastisk å se de mennene i aksjon.
I Hillsborough fikk vi sjkket ut og deretter inntatt en nydelig lunch på en restaurant med terrassen nærmest ute i vannet.
Herfra hadde vi god utsikt til den vakre Sandy Island.
Dagen etter dro vi rett til Sandy Island.
Festet oss til en bøye her for å snorkle noen timer.
Et fantastisk vakkert sted.
En liten sandbanke med flotte rev for snorkling.
Det første som møter oss er en flokk pelikaner som slår seg ned rundt båten og ønsker oss velkommen.
Under snorkleturen ser vi en mengde små blekksprut, akvariefisk og vakre skjell.
Det å gå barbent i den hvite, finkornede sanden på øya hensetter oss til tanken om å være i paradis.

Neste stopp er Union Island.
Vi velger oss Clifton bay og blir raskt vist til en god bøye.
Maren og jeg drar i land for å sjekke inn I St. Vincent and the Grenadines.
Det er søndag og innsjekking må skje på flyplassen bare en kort spasertur unna.
Enkel og grei innsjekking uten kø eller problem - bare en kraftig ekstrabetaling pga "overtime" :-)
Union er også et vakkert sted - sånn som vi tenker oss karibien.
En liten hovedgate med pastellfargede hus, fruktboder tett i tett også malt i pastellfarger, og hyggelige selgere som ikke maser eller presser deg til å kjøpe av dem.
Da er det mye hyggeligere å handle.
Fangsten ble modne mangoer, avokadoer, pasjonsfrukt og citrus i mengder.
Nå lukter det godt i båten.
Vi følte vi fortjente en solnedgangspunch og valget fallt på Happy Island.
Et godt valg.
Her traff vi Janti.
Han har laget seg sin egen øy.
De hadde et problem på Union for en 10 års tid siden.
De hadde for mange konkylie skjell.
Da fant Janti ut at han kunne lage en øy av dem på enden av revet.
Som sagt så gjort.
Øya sto ferdig i 2002 og har blitt en legende.
En liten paradisøy med bar, 3 palmer og en liten sand"terrasse"
Veldig god rumpunch og fruktpunch og veldig god stemning.
Mens reggae musikken dundrer i bakgrunn ønsker Janti alle velkommen i sin mikrofon mens det serveres nykokte skjell og snegler til drinkene.
På toppen av det hele en fantastisk solnedgang.
Vår beste øyeblikk i karibien så langt.

Kvelden ble tilbragt på Anchorage Yacht Club. En stille kveld i med stearinbelysning mens vi tittet ut i "hai poolen" hvor en 6 eller 7 meterlange haier svømte rolig rundt.
Maten var enkel og god og roen senket seg over oss.
Mandag var målet Tobago Ceys.
Det er bare noen få nautiske fra Union men på veien dit støtte vi på et truende uvær.
Vi valgte å søke ly på Mayreau til det hele var over og ved 12 tiden var det mulig å seile det siste stykket.
Vi ankret opp inne i Tobago Cays, rett ved turtle area.
Raskt var vi i dinghy`n og dro bort til stranden for å snorkle med skildpaddene.
Det tok ikke lang tid før de første dukket opp.
De gikk nede og "gresset" en god stund før de sakte gled mot overflaten og trakk godt inn med luft.
Så var det ned igjen og fortsette å gresse.
De brø seg ikke om at vi hang rundt dem og tittet på mens de spiste.
Vi så en 5 til 6 stykker og de var nok opp mot en meter lange.

Om kvelden var det barbeque på stranden arrangert av de lokale.
Vi ble hentet på Ko-Ko kl 19.00 og hadde fått beskjed om å ha med eget bestikk, servise og drikke.
På stranden var det dekket langbord og i bakgrunnen var det griller på rad og rekke.
Menyen var fersk hummer.
Den var så fersk at den nærmest sprellet på grillen.
De lokale hadde laget deilig salat, stekte bananskiver og poteter som de serverte til hummeren.
Stemningen var helt magisk der vi spiste i skinnet fra stearinlys som var satt inn i plastflasker fyllt med sand.
Vi ble plassert på bordet med de norske fra Free Spirit. En veldig hyggelig familie med 2 små barn og 2 crew.
Det ble en flott kveld med mye båtprat, mye latter og veldig høy stemning.
En kveld vi vil ha med oss i lang tid framover.

Den 15. var det avreise før 07.30.
Det var fremdeles urolig sjø og vind 10-12m/s rett i nesa så det ble motor nok en gang.
Denne gangen var målet Mustique, en øy vi har hørt er veldig vakker og hvor kjendiser som Mick Jagger og David Bowie holder hus.
Da vi kom inn i Britannia Bay tok vi en bøye og turen gikk i land.
Og her var det vakkert.
Og velstellt.
Det bor ca 1500 lokale på øya og de fleste er engasjert i å holde eiendommer og turisme vedlike.
Vi bestillte en legendarisk hamburger på Basil`s Bar - meget dyr og meget god.
Dette er stedet man MÅ besøke.
Her hender det Mick Jagger stikker innom for en jam.
Dessverre for oss hadde han dratt fra øya dagen før vi kom dit.
Vi tok en guided tur bakpå lasteplanet til taxifører Mike.
Han viste oss den ene fantastiske eiendommen etter den andre og informerte om hvem som bodde hvor.
Øya var helt nydelig, flott trær og planter, velstellte plener, tennisbaner, spa hotell, ridesenter, dykkersenter.
Alt man kan ønske seg for den perfekte slapp av ferie - eller en perfekt kjærlighetsferie.

På ettermiddagen satte vi baugen mot Bequia, bare 12nm unna - og endelig hadde vi en flott seilas.
Maren trimmet seil så autopiloten nærmest tok fri - og plutselig var vi tilbake i Admiralty Bay hvor vi har tilbragt mange døgn, bl. a nyttår ifjor.
Vi fikk en trygg bøye etter litt krangling. En velsmakende pina colada og dagens middag ble inntatt på Frangipani.
Middagen ble ledsaget av en Amarone vin hvor vi mimret over hyggelige samvær med Sana vennene våre.