Da vi ankom San Cristobal hadde vi, som jeg skrev tidligere, full inspeksjon av båten.

Dette innebar også at dykkere var under båten og tok bilder.

Denne grundige sjekken er en helt ny rutine her, og har bare vært i bruk noen få dager.

Det betyr at de skal ha en sikkerhetssjekk av alle båtene som kommer inn her, uansett størrelse, og så utifra en gitt sjekkliste beregne risikofaktor for miljøet på Galapagos.

Alt vel så langt.

Men fredag ettermiddag kom sjokkbeskjeden.

Alle undervannsbildene av båtene hadde vært sendt til et senter i Ecuador, dvs på fastlandet.

Der var de så blitt undersøkt og tolket, og svaret de sendte tilbake var nedslående – for oss.

Det var funnet oppvekst av uønskede mikroorganismer på 50% av båtene. Selv om de fleste båtene hadde vært oppe til skraping, pussing og stoffing de 2-3 siste månedene før jul.

De regnet disse mikroorganismene som truende for natur og dyreliv på Galapagos.

Vi fikk derfor 2 valg.

Enten forlate Galapagos innen 48 timer.

Eller ta en tur 70nm NE for Galapagos, dvs utenfor Nasjonalparken.

Mot strøm og vind i minst 10 – 12 timer, samme retning hvor vi akkurat hadde kommet fra.

Her ville det bli satt opp en “vaskemaskin” for de berørte båtene.

Dvs en båt med 6 dykkere som skulle ned og skrubbe alle 19 båtene èn etter en.

Første gruppe skulle være på gitt waypoint kl 06.30, neste gruppe kl 08.15 og vår gruppe, 3. og siste gruppe, kl 10.00.

Alle båtene må så tilbake til San Cristobal for stikkprøver.

Boten er på rundt 2000 US$ og leie av dykkere på ca 3-4 tusen i tillegg.

Heldigvis delt på alle 19.

Så her er Ko-Ko da. Sammen med 18 andre båter.

For motor, med våre faste vakter på 5 timer pr par.

I nydelig måneskinn fra en fantastisk fullmåne, blinkende stjerner og til og med et stjerneskudd hilser oss på nattevakt.

Hva gjør man ikke for å kunne bli på Galapagos?

Men oppi dette har vi en skikkelig frustrasjon.

Vi har ikke fått beskjed om at myndighetene var i ferd med å stramme inn reglene her.

Vår seilvenninne, Gro, som er mikrobiolog, sier at dette bare er tull og en slik prosess har ingen effekt.

Er dette en måte myndighetene ønsker å vise makt på? Eller kanskje en lett måte å få inn mere penger på.

Eller kanskje skape nye arbeidsplasser?

Hvem vet?

Vi er ihvertfall på vei til “vaskemaskinen” og regner med å være tilbake i San Cristobal senest mandag morgen.

Mandag kveld går så ferden videre til Isla Isabela – hvis vi kommer gjennom den nye kontrollen.

Kryss fingrene der hjemme – vi liker oss på Galapagos.