N 25.31.1 W 61.54.9

LEA
Anne Ramm Salbu & Reidun Seth
Tue 3 May 2016 16:03

Mot Asorene 4.døgn

Tirsdag 3.5.2016  kl 1200 UTC -5

Posisjon: N 25.31.1 W 61.54.9

COG: 020-040 grader

SOG : 5 knop

Vind:  5 ms NE

Utseilt distanse siste døgn: 113

Utseilt distanse totalt fra BVI:  502

Distanse igjen til Horta: 1852

Vær: sol, 26 grader. Sjø: 23 grader, bølger 1-1.5m

 

Vi ligger midt i et belte med lite vind, i går gikk det sakte gitt! Vinden er NE og vi seiler skarpt for å holde oss mer nord enn vest, men det gir dårligere fart.  Aller helst vil vi holde NE kurs, men det kommer. I følge meteorologen skal vinden dreie ut på kvelden i dag og gi oss en mer ESE vindretning.  I natt ble det en stund helt vindstille og jernhesten måtte til en times tid før brisen kom tilbake.

Her gjelder det å være tålmodig! Vi har vel 400 liter diesel om bord og halvparten ryker med til et par timers lading hver dag, resten får bli til fremdrift. Vi ønsker ikke  blåse av diesel enda, kan bli mer stille underveis.

Solcellene bøtter energi på batteriene når solen er fremme, men det holder ikke til 24 timers drift av båten. Natten er lang og vi holder kartplotteren i gang. Så er det kjøleboks og fryser så en 8-9 amp i timen går med. Holder massevis på svai men vi må lade med motor på havseilas. Et par timer på kvelden som gir oss nok strøm gjennom natten.  Note to self: større batteribank neste gang!

 

Det går uansett fremover. En fantastisk dag i går, sakte duving av båten fra dønningene. Det er bare å benke seg i cockpit med en bok og kose seg hele dagen. Erin slo til med en super pizza til middag.

Et par flygefisk har endt sine dager på dekk, og vi har snart tatt knekken på de 20 fluene som ikke har begått selvmord med å ta seg en flygetur underveis. Kan tenke meg følelsen den har når den har tatt av fra dekk og ser bare hav og Lea forsvinne i horisonten…..WTF!!!» tror ikke en flue klarer å nå oss igjen så lett.  Resten henger klistret på fluepapiret til spott og spe.

 

En av de aller heftigste opplevelsene over Atlanteren sist var de utrolig og mange drømmene alle hadde underveis. Hver gang noen våknet var standarden: «Gu’ kor eg har drømt». Syke drømmer, rare drømmer og ikke minst drømmer hver eneste gang man sov. Helt vilt. Nå er vi der igjen.  

 

En ny dag på havet, solen skinner og det er lett bris. Vi klamrer oss til en nordlig kurs og håper vinden dreier som avtalt slik a vi er fremme på Asorene før…..jul

 

snakkes