Kapp Verde- St. Lucia 1 døgn

19 november 2015 kl 1200 UTC -1

Posisjon: N 16.06.8  W 26.95.0

COG: 270

SOG 4,9-5.8

Vind: 5 ms

Utseilt distanse siste døgn:132 nm

Utseilt distanse fra Kapp Verde: 132

Distanse igjen til St. Lucia:  1967nm

Vær: sol , 30 grader,

Bølger: store i natt, ca 2.5 nå

 

Første døgn på havet! Vi er på vei til St Lucia. Fyttigrisen! Vi fikk med oss to souvenirer fra Kapp Verde. Nr 1: er svær lurig av en kakkelakk som satt klar på vinduett og smatt inn da Lene skulle lufte. Det var sene natt og vi endevendte hele lugaren + alle hulrom akter og under etter den dritten, men han kom seg unna. Akkurat nå ligger han på rygg et sted og nynner reggeasanger og gleder seg til å komme til Karibia! Gr............ Vi har satt ut dødsfeller og håper han lider en rask død. Souvenir nr 2: sprudediarre! Magesjauen gikk som en farsott gjennom marinaen. Reidun fikk  det dagen før avreise , jeg og Erin avreisedagen og nå er Lene i gang. Hurra for Afrika! Tror ikke det var mange båter som slapp unna....

 

Men. nå er vi igang! Starten gikk fint, det var trangt så vi drøyet til siste minutt, i det hornet gikk fikk vi seilet opp og for over startstreken. Satte to rev, akselerasjonssonen mellom øyene er ikke til å spøke med, og det fikk vi kjenne på. det blåste godt! Vi kostet avgårde og frydet oss over over å være i gang. Reidun fikk æren av å starte denne gangen og vi klart nesten ikke rikke henne fra roret, så kjekt var det. Over 60 seilbåter nedover sundet, det er helt fantastisk! Vi var enig i strategien før start å unngå vindstille bak Santo Antao, men vi gikk rett i fella. Det kostet avgårde med 12 ms i hekken og i løpet av 5 sekunder var det HELT VINDSTILLE!  Store bølger hev oss hit og dit og det ble skikkelig ubehagelig ombord. Tok det tunge steget å startet motor, 40 min rett sør så var vi i gang igjen.

Kvelden og natten bar preg av svære bølger bakfra, litt dønninger og en 7-8 ms. Vi ble liggende på en litt sørlig kurs for å ha en ok vinkel på bølgene, litt skummelt å se bakover, bare styre og se fremover. LEA er så tungt lastet nå, det blir ikke den helt store surfen, men litt fart får hun i nedoverbakkene. En helt rå start. Første døgnet og natten er alltid spesiel, det tar litt tid å komme inn i det. Når det i tillegg blir litt rockenroll og 3 av 4 løper på do, føler seg slapp og er kvalm så kom vi godt ut av det alikevel. Har prøvd å seile på fart, ble litt betenkt i morges da vi innså hvor langt sør vi var kommet, men listene sier vi ligger nå på 6 plass så langt. Må være fornøyd med det.

 

vi stabler oss på beina og ønsker Lene velkommen i skiteklubben, det er 30 grader i cockpit og solen skinner. En bølge skyller lett inn i cockpit i ny og ne og den er lunken. Johoo!

 

Atlanter’n: bring it on! LEA is in da house!

 

snakkes !