Kapp Verde- St. Lucia 11. døgn

29. november 2015 kl 1200 UTC -2

Posisjon: N 16.17.2 W 52.59.9

COG: 264

SOG 5-6

Vind: 10-12 ms

Utseilt distanse siste døgn: 163  nm

Utseilt distanse fra Kapp Verde:   1736nm

Distanse igjen til St. Lucia:  463 nm

Vær: sol , 30 grader,

Bølger: 2,5 , havdønninger: 3 m

Antall flygefisk på dekk: ingen har vært runden enda og talt

Middag:  kjempegod pizza med aioli

 

Det er søndag og vi har hatt en travel formiddag. Etter at skipperen måtte parkeres på le side i cockpit med foten høyt, har superjentene hatt nok å gjøre. Nattevakten delte de i bolker a 2 timer hver med meg i bakvakt på benken. Ikke mye jeg kunne hjelpe til med, men kunne ihvertfall dra i et tau eller rope ned på hjelp. de klarte natten fint, men er trøtte i dag. Jeg hadde det utmerket, puter i massevis, et lite teppe, måneskinn og har purket meg gjennom natten. Kjører på med kompresjon og is og NSAIDS. Man blir immobil i en gyngende båt når man ikke skal belaste, nesten umulig å bevege seg noen steder. Gikk ikke mange timer før de var lei meg gitt, bare fordi man vil ha en brus eller noe....

05 var jeg pling våken og jeg og Erin nattevakt satt og fantaserte om livet på svai i Karibien og hadde det ordentlig koselig i nattens mulm og mørke. Reidun kom på kl 06, hun bakte deilig brød og vi hadde store planer om en skikkelig cowboyfrokost: egg g bacon g bønner. Eggene luktet nå ape og det var det. No more eggs before St Lucia. men nybakt brød med bacon og bønner var helt konge. men før det bestemte vi oss for å jibbe. Nå var vi nesten på vei til Grønland og i dag skulle vi ta ned storseilet og seile på fokken. Lene var våken og vi hadde skiftet kurs slik at vi nok en gang vile ha palmer i havn. sÅ kom en diger bølge og rett og slett kolliderte med skutesiden, sklei inn over dørken, ned i cockpit og inn gluggen til Erin som steinsov. Stakkers Erin, hun ble sjokkvåknet av hele Atlanteren inn i lugaren. Nå er hele lugaren hennes spredd utover dekk så godt det lar seg gjøre for å tørke. Alt var vått. ALT!

Uten spribom så forsøker vi oss nå med bare forseil. For å få det til å stå, har vi dratt bommen langt ut, festet en blokk i enden og satt skjøten til forseilet gjennom den. Da klarer vi å få seilet til å stå noenlunde. Vi trenger en 10 ms for å få smooth seiling å vi håper vinden holder. God kurs rett i fletta på St Lucia har vi også.

 

Lene’s umettelige seilbåtvitser: hvorfor la skipperen seg til å sove på komfyren?  For å bli bysset i søvn.

 

vi tenker fremdeles på 10 gode grunner til å krysse Atlanteren:

nr.5: man får god tid til å lage vitser

 

sail fast, live slow!

anne