Frustrasjon og gleder
Nidne
Nina Finnesand / Aadne Sægrov
Thu 31 Jul 2008 19:59
|
Posisjon kl 10.00 UTC 54:15.702N
005:36.384W
(30.juli - 2008)
Heia
Etter å ha hatt noen fantastiske dager i Dublin,
trodde me ikkje at någen ting kunne ødelegga denne idyllen. Det var sol og
sommer, me såg Mamma Mia- filmen og kjøpte inn på vin. Nå var det bare et flott
seilas over til Skottland, så var det besøk av ein kamerat og gjennom
kanalane....liksom!
Så feil kan man ta. Burde jo lært det etter et
halvt år på båt...men me e jo så nærme heima....det sko liksom ikkje skje mer
utfordringer nå.
La fra kai i Dublin rett etter mørkets frembrudd.
Hadde ein fin seilas ut av havna og et godt stykke videre. Deretter kom lyn,
torden og regn. Etterfulgt av stigende vindkraft og bølgehøyde. Ut fra
værmeldingene me hadde fått sko det ikkje bli mer enn styrke 4-5, men den kom
opp i styrke 7 med bølgehøyde på 4-6 meter då me va midt utpå. Det ville
vært vanskelig å snu og gå mot bølgene som brøyt. Likte oss ikkje heilt, så det
var bare å finne ei havn å søka ly i. Fant Ardgrass på kartet, men ingen svarte
då eg ropte de opp. Kystvakten var derimot hjelpsomme som bare det. De
ringte opp marinaen for oss, og ga oss så beskjed om at det var sikkert for oss
å gå inn der.
Med bare ei lita flik av forseilet gjekk me i
gjennomsnitt 6 knop. Tok oss 11 timer i uvær fra Dublin til Ardgrass i nord
Irland, någe me syns var bra. Likevel litt skummelt å gå inn te ukjent og trang
havn på le kyst. Derfor var det godt at kystvakten kunne gi klarsignal om det
var greit å gå inn (uten å risikere å havne i moloen eller i
klippene). Me surfet inn mot land på brytene bølger og dårlig sikt, så kun
land på 2nm avstand. Det va smalt og kraftig vind da me rundet moloen, og fullt
av grunner, ikkje den kjekkaste havnå me har gått inn i. Heldigvis stod det
mange og tok imot oss då me kom inn i går kl. 10.00.
Eg fekk kasta den eina linå, og så var det i
prinsippet bare å styra båten te kai. Ingenting skjedde utenom at vinden tok tak
i båten, og plutselig sto me på tvers. Båten rista og samma ka Aadne gjorde,
ville ikkje giret virka. Me hjelp av mange, fekk me dratt båten inn, uten skade
på Nidne eller andre båter. På kvelden kom ein mekaniker ombord, og han
konstanterte raskt det ikkje var någe gale med giret, men propellen. Aadne hoppa
uti og heilt rett, den hadde knekt. Bare et av propellbladene var igjen, og det
var nesten knekt og. Litt flaks at den gikk i stykker då me hadde fått ei av
fortøyningene i land.
E så imponert av disse ir`ene. De er så hjelpsomme
at me ikkje har ord. Då Aadne ikkje klarte å få av propellen med å snorkla i
dag, så fant ein dykkerutstyret og tok den av for oss. Ellers e det prøvd å
finna ein ny i dette landet uten hell, så nå er ein ny bestilt fra England. Den
vil komma tidligast lørdag. I mellomtiå kose me oss i regnet med kakao, film og
bøker. I mårå tar me oss ein tur inn te Belfast.
Vett ikkje ka som skjer videre, men e sikre på at
me ikkje når heim te helgå den 8-10, som me hadde trodd. Kjekt på tur, så me får
bare gjør det besta ut av det.
Klemmer fra oss 2
propellfrustrerte |