Endelig framme i "Syden"
Tora's blog
Halvard Thorstein
Sat 22 Sep 2007 22:17
La Sociedad-Graziosa
Vi sitter tause i cockpit og ser sola gå ned i vest, omsider er vi for alvor i ”Syden”- dette litt ulne begrepet begynner å få innhold og substans. Det er mørkt og stille på brygga i La Cociedad, Grsiozas eneste lille ”by”. En husklynge rundt havna, istede for asfalt er det hvit fin sand i gatene, man føler seg hensatt til en ørkenby i Texas, det eneste som mangler er cowboyene til hest og de rullende støvbuskene. Vegetasjonen er sparsom og bærer preg av lite nedbør. De innfødte bærer sine tradisjonelle hatter, de ligner til forveksling lampeskjærmer, noen eldre kvinner går i svarte klær, den tradisjonelle enkeuniformen. Omsider finner vi de fire barene, tre supermarkeder og et bakeri finnes også. Folk er smilende og positive, brygga der vi ligger mangler strøm og vann, men er fryktelig billig. Når ”El Capitan del Puerto” er på sitt kontor hender det han vil ha 5 Euro, men han er på ferie, så nå er det gratis. Vann finnes på toalettet bak hans kontor, øya har fått vannslange fra naboen Lanzarote, så nå er vannet tilgjengelig og rikelig. Slik var det nok ikke før, de gamle hustuftene bærer bud om en fattigslig og tøff fortid. I dag er La Cociedad en by i vekst, turismen har gitt mange nye muligheter, utleie av feriehus, barer og båtutflukter gir mange nye arbeidsplasser. Dagsturisme fra naboøya bringer mange folk til de flotte badestrendene rundt på øya. Gamle utslokte vulkaner på 350 meters høyde kan bestiges, landskapet er fargerikt og dramatisk, på et lite platå på midten av øya finnes litt landbruksjord, men lite er i drift i dag.
Overseilingen fra Funchal gikk på to døgn og tre timer, lett vind fra øst gav perfekte forhold. Hele første natta hadde vi oppe alle kluter, toppseil, stor klyver inklusive, om lag 135 kvadratmeter gav oss jamne 5-6 knop. Vinden varierte noe, så det ble både reduksjon og motorgange, men alt i alt en svært tilfredsstillende seilas. Stjernehimmelen var utrolig, med kikkert kunne man se myriader av stjerner, selv det svakt hvite melkevei beltet var synlig med bare øye. Midt på natta skvatt Halvard skikkelig, en delfin kom på besøk, den hvesende lyden fra pustehullet og et kraftig plask kom plutselig. Neste dag fikk vi flere besøk av lekne delfiner, man blir automatisk glad og fornøyd av å se dem leke rundt båten. En liten flokk småhval fikk vi også øye på rett sør for øygruppen Islas Destertas sør for Madeira. Roland på ”Octav” seilte litt før oss, men vi tok ham igjen og passerte ham første natten, vi holdt kontakt på VHF’n så lenge det gikk, men han ble bak og ankom 5-6 timer etter oss. Havna var full av båter, de fleste franske langturbåter. Hjelpsomme hender assisterte ved fortøyningen, og vi fikk straks mange gode tips om hvordan forholdene var her, det krystallklare vannet inviterte til en dukkert. 24 graders vann gjorde godt. På brygga snurrer alle vindemøllene, mange båter har egne vindkraftværk som suser i brisen. En trollsk stemning senker seg når mørket faller på, folk flokker seg i styrebrønnen over et glass vin, man hører latter og lavmælt samtale, La Sociedad går til ro…..