På fjelltur på Madeira
Tora's blog
Halvard Thorstein
Sat 22 Sep 2007 22:11
Siste rapport fra Madeira
Etter å ha installert Egil, bestemmer vi oss for å bese det indre av Madeira og leier en liten bil. Vi har flaks med været, skydekket som ofte ligger som klistret rundt toppen av øya har forsvunnet. På krokete veier bærer det til fjells. Pico Areiro på om lag 1800 meter byr på flott utsikt, skydekket ligger lavere enn oss, slik at vi kan skue utover lufthavet som likner bomull nordover. På lesiden er været vakkert og utsynet majestetisk.
Vi går en luftig fottur på stier som er hogd inn i fjellsidene, fram til en topp lenger mot vest. Besseggen blir rene stuegulvet sammenliknet med dette, noen partier er mildt sagt luftige, men fine rekkverk og trapper gjør ferden relativt grei. Lufta er syltynn så tempoet må holdes nede for å hindre oksygenmangel, allikevel kjenner man at det svir i muskler og bein. Man peser og puster og må stadig stoppe for å holde oksygennivået på et akseptabelt nivå. Skydekket fra nord slikker oppetter de bratte liene og truer med å ødelegge utsikten, men det holder akkurat. Slitne og fornøyde fortsetter vi turen rundt øya med bilen og erfarer mange flotte småsteder rundt på kysten. Et ørretoppdretsannlegg besøkes, jammen har de ikke flotte 2-3 kilos fisk i bassenger der friskt fjellvann renner igjennom. Levadasystemet gir friskt vann til jordbruksbygdene i alle dalene, på høyfjellsplatået på toppen drives utstrakt storfehold. Veisystemet er betydelig oppgradert de senere år, tuneller og motorveistrekk har gjort en rundtur langt enklere. Vi finner de berømte blåbærbuskene, men årstiden er litt feil, bæra er sure og ikke helt utvokst, men minner allikevel om våre hjemmelige bær. Forskjellen er at her kan man stå oppreist og plukke, buskene kan bli 1,5 meter høye. En ny havn er etablert på øyas vestside, men svellet er faretruende sterkt, så vi foretrekker Funchals havnebasseng.
Tilbake i Funchal går livet videre i gjestehavna. Om lag 20 båter får plass, havnesjefen
er en morsk herre, med få smil, han hoier og bærer seg, instruerer og banner, men merkelig nok får alle som kommer plass. Dusjene er fryktelig møkkete og nedkjørte, men det er faktisk varmt vann. Folkelivet på brygga er fascinerende, diverse charterbåter kommer og går med sine gjester, hvalsafari, havfiske og seilturer er populære tilbud til turistene her. Vi bestemmer oss for å forlate øya og får det travelt med proviantering. Dieselfylling og vannfylling utføres, snart er ”Tora” klar for neste havkryss. Våre amerikanske naboer har allerede dratt, vi sees på La Graziosa! Funchal svinner i det fjerne, havet lokker……
