Reisebrev fra "gnisten"-Kalstø, om bord i Tora:

Vi ligger nå i Vigo, en stor by (300 000 inbgr) i "Davitas Sport Marina" - en helt ny og flott marina med svært hyggelig og serviceminded personalet. Innsjekking og fortøyning var gjort i en fei, her er få andre utenlandske båter, men noen engelske og nederlandske flagg vifter i vinden.. Gårsdagen ble brukt til å besøke Santiago de Compostella, med sin berømte katedral. Vi kjørte tog og buss, så nå kan vi kalle oss "bussgrimmer". Katedralbygget var utrolig flott detaljert og utsmykket og gjorde tydelig inntrykk på en gammel murer.

Seilasen fra La Coruna har gått fint, første etappe gikk i lett medvind til Camarinjos, der vi fikk plass i havna til seilforeningen på stedet. Mange langturbåter lå her, noen for anker, andre i marinaen, som oss. Den norske båten "Manjana"- en Hanse 371 fra Stavanger, med et ungt par om bord var gamle kjente av Halvard fra La Coruna. De mekket og skrudde på vindror og annet utstyr og koste seg i varmen. Vi fikk også snekret et permanent bord til PC’en ,- oppunder hyttetaket i salongen. Der står Pc,n tørt og fint, navigasjonsprogrammet snurrer og går, slik at vi alltid er sikre på hvor vi er. Bordet i cockpiten ble saget over, slik at det nå er blitt noe mindre, restmaterialene gikk med til Pc bord og støttespiler til skuffene i pentriet. Kokken har bannet iltert hver gang skuffene kiler seg fast, nå ble det orden på den saken. Storseilet kom tilbake fra verdens triveligste seilmaker ( senjorita Maria)-- helt i orden. Alle sømmer er forsterket og reparert, hele jobben ble utført på avtalt tid og for 300 Euro – veldig tilfredstillende -ikke noe "manjana" her nei! På seilforeningslokalet serverte de paelja, den beste vi har spist på mange år.

Neste dag seilte vi i lett vind (fortsatt bakfra!) til Muros, der vi ankret opp i havna. Byen er gammel og fin, masse trange smug og bratte trapper mellom steinhus som ligger tett. Et yrende folkeliv i smau og streder og fiesta! Musikk til langt på natt, opptreden på scene på torget og mye aktivitet. Vi ble liggende to netter her, fikk oss en fin jogge/sykle tur til den flotte sandstranda sønnafor byen og traff en norsk Bavaria seiler, også han fra Stavanger. De fleste har seilt over Caledoniakanalen og Irskesjøen, og hatt bedre forhold enn det "Tora" har opplevet. Så været er aldri lett å forutse. Stavangerparet i "Otium" hadde satt spinnakeren nord i Irskesjøen og cruiset over Biscaya på tre døgn, no problems. Det dukker stadig opp flere skandinaviske båter her nede, i La Coruna møtte vi svenske Roland i en Laurin Koster på 37 fot- en kjempefin gammel plastseiler med lang kjøl. Han kom over bukta fra Frankerike og hadde hatt en "angjemen seilas". Vår seilas fra Muros til Vigo ble også flott, først i svak medvind, men etter hvert i strålende vind. Vi heiste alt vi har, toppseil, stor klyver, fokk og storseil og strøk av gårde som et tog. På slutten - da vi passerte Islas Cies, et skjærgårdsliknende området nord for Vigo fjorden var det tydelig at vi burde ha revet ned for en stund siden. Farten var upåklagelig, men båten fikk en del juling. Når sytauene til stagene på baugsprydet gav seg måtte den store drageren ned i en fart, baugsprydet bøyde seg som en fiskestang. Vi slapp med skrekken, et laminert baugspryd er tydeligvis sterkt! I dag er været og temperaturen mindre bra, men i følge prognosene skal det bedre seg til i morgen. Vigo er en spennende by, store områder er avsatt til verft og fiskeflåte, men de sentrale deler av byen er storslåtte og morsomme å se nærmere på. Oppdrett av skjell og fisk er vanlig her, på nesten alle restauranter tilbys man fisk og sjømat. Når været bedrer seg står vi videre mot Bayona og Portugal.

Bayona var flott, med en smekkfull marina. Turen ned dit gikk for motor, man må runde et rev der sjøen brøt kraftig, vi var derfor litt overasket over hvor rolig og fint det var inne i havna i Bayona. Vi valgte å ankre på reden og fikk omsider bruk for jolla. Flere norske båter lå her også, etter hvert har vi blitt litt kjent med mange av dem vi seiler sammen med. Masse trivelige folk fra hele Norge er på tur. Stavangerbåten "Otium"-en Bavaria 42 treffer vi stadig. Likeså Hanse 371 "Manjana" også fra Stavanger. En fransk jordomseiler, som er i gang med runde nr. 2 er også en fast gjenganger, båten er en "Supermarabu",

en svært populær langturbåt i Frankerike.

Portugal neste! Etter en rolig natt på anker satte vi av gårde til Portugal, første havn var Viana de Casteljo. Turen startet i 10 tiden på morgenen, vinden økte jevnt og trutt, og når vi skulle inn bak moloen blåste det sikkert 15 m/s. Jolla hang etter, flere ganger vurderte vi å dra den om bord, men det gikk jo bra, så da så….Vi strevde med å få ned seil og merket for sent at jolla fløy i lufta bak båten. Den snudde seg rundt og røk tauene sine med et smell, vekk var den og vi kunne ikke følge etter, da det ble stadig grunnere inn mot badestranda. Når vi hadde fått fortøyet båten inne i gjestehavna spurte vi Policia Maritima om ikke de kunne prøve å berge jolla, men de var ikke så sugne på jobben og ville ha 120 Euro. Vi takket nei, men fikk god hjelp av havnesjefen. En ung mann med masse pågangsmot, etter noen telefoner var det fastslått at jolla var berget på land av "BayWatch" gutta på stranda, vi kunne hente den snart. Vi ble med vår portugisiske venn i hans jolle og fikk tak i gummibåten. Den var like fin, men uten feste anordninger for slepetau. Så det var siste gang vi tauer jolle nedover kysten av Portugal.

Byen Viana de Castello forberedte årets Fiesta, en stor fest til ære for byens skytshelgen. Denne byen bygget seg opp på torskefiske på Newfoundland bankene på 1600 tallet og bar preg av velstand og rikdom. Fantastiske gamle hus, med utsøkte detaljer og en pompøs arkitektur, men også trivelige trange smug. Vi måtte jo prøve den Portugisiske Vino Verde-grønn vin .En lett syrlig elegant hvitvin laget på umodne druer. Ellers er fiskemat av alle slag populært på kysten her, alt som finnes på havets bunn finner veien opp i grytene her nede.

Neste etappe startet med en dykkerøvelse for Halvard. Vi skulle slippe akterfortøyningen, et synketau som hang i en fast moring, men denne sank ikke nok og festet seg i propellen. På med badebukse og dykkermaske og utti igjen! Etter to tre forsøk var vi fri og i gang nedover elva. Strømmen var stri i utløpet fra marina til elva også, båten snurret nesten rundt seg selv på vei ut. Når strøm og vind står mot elvemunningene blir det ofte vanskelige forhold. Bare noen få av havnene her er permanent åpne og tilgjengelige. De fleste stenges ved kraftig pålandsvind. Seilasen må derfor times ved hjelp av tidevannstabeller, man må passere elvemunningen ved høyvann, alt annet kan være ganske skummelt

.

Nok en gang pustet vinden seg opp til en god kuling, solgangseffekten er kraftig så utpå dagen blaser det fort 15 m/s. Vi valgte å reve denne dagen, la derfor bi---dvs bakket fokk og rorkult andre veien, slik at båten driver med en vinkel på om lag 45 grader på vinden. Dette gir rolige og fine arbeidsforhold, slik at reveprosedyra kan gjennomføres med fin ro. Farten ble nesten den samme, med ett rev i storseilet og spridd fokk, men vi følte vi hadde langt bedre kontroll. Så det gamle ordtaket: "Rev i tide" gjelder fortsatt. Inne marinaen i Leixios (nabobyen til Porto) blåste det formidabelt. Vi ble beordret inn i en bås som lå på tvers av vinden, men heldigvis fikk vi hjelp av folk på brygga og en kraftig baugpropell. Våre venner fra Stavangerbåten "Otium"-Rolf og Torild, hadde fått en stygg ripe i skutesiden tidligere på dagen og var litt oppgitte over vindforholdene her nede. De har vist bare to innstillinger på vinden: "Helt på og helt av".

Båten til Grant Dalton - Solo Alone 50"

Neste dag ble en hviledag med bytur til Porto- portvinens utskipningshavn. Elven Duoro finner veien ut til havet igjennom den gamle og ganske forfalne bydelen der de berømte portvinshusene ligger tett: Calem, Sandeman m.fl. Vi ble vist rundt i en slik vinkjeller, fikk innblikk i produksjonen og årgangenes hemmelige verden, og fikk smake på herligheten til slutt. Byen ligger i en bratt skråning ned mot elva, og var svært severdig og eksotisk. Sentrum og de store plazaer var imponerende med sine svært forseggjorte fasader.

Halvard svømmer under vann!

Neste etappe ut fra Porto startet med frisk vind allerede fra morgenen av. Ut over dagen økte den på til godt over kuling og kuliminerte med 21 m/s ved innseilingen til Figueira de Foz. Vi slukte 65 nautiske mil på 8 timer, loggen viste stødige 8,5 knop. Etter en stund ble det tydelig at spristaken var i ferd med å få nok, så vi strøk likegodt hele fokka og seilte kun med storseil med ett rev. Det gikk fint, til tross for den store sjøen og de heftige forholdene. Tre andre seilbåter dukket opp utover dagen. Vi holdt om lag samme fart som dem, så en langkjølet skøite greier seg godt i mye vind. Fortsatt er det kaldt, vi sitter innhyllet i seilerdress og må ha lue og sjerf på, de har fortsatt glemt å skru på varmen her nede i Syden -(kanskje er vi for langt nord i Syden? -lurer du på hvor stor Syden er les boka til Are Kalve: Syden) -om kveldene må vi fyre med vifteovn. Det blir både rått og kjølig om bord, men vi er stadig optimister og håper å nå hetebølgen snart.

Etter en ganske dramatisk innseiling i elvemunningen i Figueira de Foz, kom seilene ned og vi fikk bakset oss opp til marinaen. Der sto vår svenske aleneseiler kamerat Roland og viftet oss inn i en bås som var akkurat passe bred. En hel delegasjon av nederlendere, svensker og nordmenn hjalp til med fortøying, så endelig var vi landfaste igjen. Vindmåleren til nabobåten viste stadig 21 m/s inne i havna, så det lufter godt her. Vi ble med Roland, som seiler en fin gammel Laurin Koster på en restaurant og fikk i oss en himmelsk biff, kvelden ble avsluttet med folkedansoppvisning og et yrende folkeliv. Nå er det om lag 100 nautiske mil til Lisboa.