BISCAIA 30/7 -1/8 Grethe, Bjørn Christian, Tor og Halvard
30/7 07 KL.9.00 i dag skal vi prøve oss på Biscaia. Det regner selvfølgelig
denne morgenen også, men det blåser veldig lite. Selv om Falmouth er en koselig
by er det deilig å komme avgårde. Vi går for motor de første 21 timene, da
kommer det vind fra øst og snart siger vi avgårde i 7 knop. Deilig å seile uten
motordur det neste døgnet, helt uten problemer- Livet er herlig. Vi er over
halvveis. Her får vi plutselig besøk av en masse lekene delfiner, som holder
flott oppvisning for oss. En stor brun hval kommer også på en liten visitt.
Vinden blir sterkere etter hvert, liten kuling, kanskje mer. Med vinden på tvers
koser Tora seg. Jeg sitter og ser på seilet, der er en rar skygge på tvers av
seilet. "Nei, dæven! Seilet har spjæra!" Jeg strammer bomløfte og lasyjack for å
avlaste seilet, senker også piggen, og med det ser det ut til at seilet ikke
blir verre, men det går jo utover farta. Nå løyer vinden og snart er farta bare
3-4 knop, det begynner å slå. Jeg tar ikke sjansen på at seilet skal bli ødelagt
for godt og starter motoren og tar det ned. En fæl jobb i den store dønningen.
Vi beholder fokka oppe som støtte og slik kjører vi utover dagen. Nå er det 60
mil igjen til La Corona, så dette går kjempefint. Plutselig hører vi et skrik
fra giret og propellen står bjønn. Der røyk giret, og vi som ikke har seil!! Da
oppdager Bjørn Christian at det er et kjempegarn som sitter i propellen. Vi har
ikke sjans til å få det ut, det er bare en ting å gjøre; fram med dykkerutstyr.
Jeg er ikke høy i hatten når jeg hopper uti, det blåser lite, men dønningene er
fremdeles stor. Jeg får mye juling før det lykkes å kutte propellen fri. I det
jeg skal opp setter ventilen på flaska seg fast i garnet og det blir en litt
hektisk periode. Det ser nok verre ut for mannskapet enn for meg. Jeg er sliten
og kan puste letta ut i cocpiten. Lettelsen er enda større når vi får i gang
propellen. Autopiloten får seg en trøkk i operasjonen, så resten av turen må vi
styre for hånd. Rorfløya til vindroret har også løsna på grunn av garnet så Tora
er kjempetung på roret. Der og da bestemmer jeg meg for at vindroret skal vekk.
Problemet er at det styrer for mye på grunn av at balansen i roret er i
overkant. Det blir noen lange timer på kryss og tvers mellom fiskebåter, med og
uten landterner.
1/8 Klokka 08.00 klapper vi til kai i La Corona, det er herlig, men det
regner fremdeles.Vi drar opp og sjekker inn i Spania, noe som meg har blitt
fortalt skal være byråkratisk og langdrygt, men nei: blide og hyggelige
spanjoler gjør det unna på 3 minutter. Myndigheter med uniformer nei, men det
hender de tar stikkprøver. Vi stuper vi til køys helt utslitte og våkner etter
fire timer til deilig sommervær. Ut på tur i byen for å sjekke billetter på
jernbanen til Santiago, for Tor Eriksen drar hjem i morgen. Siden blir det tur
på byen for å spise. Det er Grande fiesta på torvet med konsert og et kjempe
stort fyrverkeri. Vi lurer først på om det var Baskerne ETA som er på ferde. Vi
spiser på en restaurant som ligger i noen skikkelige trange gater, veldig
koselig er det. Jeg bestiller biff, men senere viser det seg å være sau og
poteter. To spanskkurs kommer nok litt til kort. Men godt og billig er det.
2/8 Vi våkner opp til kjempevær, skikkelig sommervær. Vi rusler bort og bader
i deilig og klart vann; minst 20 grader. I dag får jeg bestilt ny Vetas vannlås
til eksosen, får også spora opp en seilmaker. "Heisann hva er det? En som
sveiser bortpå brygga her?!". Bjørn og jeg tar autopiloten og rusler bort og
vips! så er autopiloten klar for innsats igjen. Ny tur på byen, i kveld går det
i sjømat; reker, kreps, hummer, blåskjell, østers, snegler og masse som vi ikke
har sett før, det smaker godt.
3/8 Nok en deilig dag, morgenbad med strålende vær, egg og bacon i cocbiten.
I dag kommer seilmakeren og henter seilet, så det må bendes av. Grethe og Bjørn
finner en super badestrand på den andre siden av byen. La Corona er en stor by,
men er ikke preget av turister som på Kanariøyene for eksempel. Veldig få som
kan engelsk, men med det lille en kan av spansk + armer og bein ordner det meste
seg. Seilmakeren kommer presis kl. 14.30 for å hente seilet som avtalt. Skal sy
over alle sømmene for å være sikker. Kl. 18.30 skal eksospotta komme i butikken,
Jeg er der presis, og potta er på plass. Manjana-ryktet om spanjolene virker
overdrevet, derimot er de veldig blide og hjelpsomme. Så er det kveldsbad før vi
drar på byen igjen, i kveld skal vi på et skinkested. Det henger over 100
skinker oppunder taket i sjappa. Ei dame serverer og en annen skjærer skinke
hele tida. Brød, tomat,skinke og øl smaker kjempegodt. Spanjolene er like stolte
av sine gode skinker som italienerene. Som dessert smaker vi på skinke fra en
liten svart gris som bare spiser eikenøtter. Spesielt mør og god, i alle fall
spesiell. ``Ja mo`n de cerdo negro``, jeg lærte om den på spanskkurs. Så er det
kvelden igjen. Nok en dag er over.
