BISCAIA 30/7 -1/8 Grethe, Bjørn Christian, Tor og Halvard

30/7 07 KL.9.00 i dag skal vi prøve oss på Biscaia. Det regner selvfølgelig denne morgenen også, men det blåser veldig lite. Selv om Falmouth er en koselig by er det deilig å komme avgårde. Vi går for motor de første 21 timene, da kommer det vind fra øst og snart siger vi avgårde i 7 knop. Deilig å seile uten motordur det neste døgnet, helt uten problemer- Livet er herlig. Vi er over halvveis. Her får vi plutselig besøk av en masse lekene delfiner, som holder flott oppvisning for oss. En stor brun hval kommer også på en liten visitt. Vinden blir sterkere etter hvert, liten kuling, kanskje mer. Med vinden på tvers koser Tora seg. Jeg sitter og ser på seilet, der er en rar skygge på tvers av seilet. "Nei, dæven! Seilet har spjæra!" Jeg strammer bomløfte og lasyjack for å avlaste seilet, senker også piggen, og med det ser det ut til at seilet ikke blir verre, men det går jo utover farta. Nå løyer vinden og snart er farta bare 3-4 knop, det begynner å slå. Jeg tar ikke sjansen på at seilet skal bli ødelagt for godt og starter motoren og tar det ned. En fæl jobb i den store dønningen. Vi beholder fokka oppe som støtte og slik kjører vi utover dagen. Nå er det 60 mil igjen til La Corona, så dette går kjempefint. Plutselig hører vi et skrik fra giret og propellen står bjønn. Der røyk giret, og vi som ikke har seil!! Da oppdager Bjørn Christian at det er et kjempegarn som sitter i propellen. Vi har ikke sjans til å få det ut, det er bare en ting å gjøre; fram med dykkerutstyr. Jeg er ikke høy i hatten når jeg hopper uti, det blåser lite, men dønningene er fremdeles stor. Jeg får mye juling før det lykkes å kutte propellen fri. I det jeg skal opp setter ventilen på flaska seg fast i garnet og det blir en litt hektisk periode. Det ser nok verre ut for mannskapet enn for meg. Jeg er sliten og kan puste letta ut i cocpiten. Lettelsen er enda større når vi får i gang propellen. Autopiloten får seg en trøkk i operasjonen, så resten av turen må vi styre for hånd. Rorfløya til vindroret har også løsna på grunn av garnet så Tora er kjempetung på roret. Der og da bestemmer jeg meg for at vindroret skal vekk. Problemet er at det styrer for mye på grunn av at balansen i roret er i overkant. Det blir noen lange timer på kryss og tvers mellom fiskebåter, med og uten landterner.

1/8 Klokka 08.00 klapper vi til kai i La Corona, det er herlig, men det regner fremdeles.Vi drar opp og sjekker inn i Spania, noe som meg har blitt fortalt skal være byråkratisk og langdrygt, men nei: blide og hyggelige spanjoler gjør det unna på 3 minutter. Myndigheter med uniformer nei, men det hender de tar stikkprøver. Vi stuper vi til køys helt utslitte og våkner etter fire timer til deilig sommervær. Ut på tur i byen for å sjekke billetter på jernbanen til Santiago, for Tor Eriksen drar hjem i morgen. Siden blir det tur på byen for å spise. Det er Grande fiesta på torvet med konsert og et kjempe stort fyrverkeri. Vi lurer først på om det var Baskerne ETA som er på ferde. Vi spiser på en restaurant som ligger i noen skikkelige trange gater, veldig koselig er det. Jeg bestiller biff, men senere viser det seg å være sau og poteter. To spanskkurs kommer nok litt til kort. Men godt og billig er det.

2/8 Vi våkner opp til kjempevær, skikkelig sommervær. Vi rusler bort og bader i deilig og klart vann; minst 20 grader. I dag får jeg bestilt ny Vetas vannlås til eksosen, får også spora opp en seilmaker. "Heisann hva er det? En som sveiser bortpå brygga her?!". Bjørn og jeg tar autopiloten og rusler bort og vips! så er autopiloten klar for innsats igjen. Ny tur på byen, i kveld går det i sjømat; reker, kreps, hummer, blåskjell, østers, snegler og masse som vi ikke har sett før, det smaker godt.

3/8 Nok en deilig dag, morgenbad med strålende vær, egg og bacon i cocbiten. I dag kommer seilmakeren og henter seilet, så det må bendes av. Grethe og Bjørn finner en super badestrand på den andre siden av byen. La Corona er en stor by, men er ikke preget av turister som på Kanariøyene for eksempel. Veldig få som kan engelsk, men med det lille en kan av spansk + armer og bein ordner det meste seg. Seilmakeren kommer presis kl. 14.30 for å hente seilet som avtalt. Skal sy over alle sømmene for å være sikker. Kl. 18.30 skal eksospotta komme i butikken, Jeg er der presis, og potta er på plass. Manjana-ryktet om spanjolene virker overdrevet, derimot er de veldig blide og hjelpsomme. Så er det kveldsbad før vi drar på byen igjen, i kveld skal vi på et skinkested. Det henger over 100 skinker oppunder taket i sjappa. Ei dame serverer og en annen skjærer skinke hele tida. Brød, tomat,skinke og øl smaker kjempegodt. Spanjolene er like stolte av sine gode skinker som italienerene. Som dessert smaker vi på skinke fra en liten svart gris som bare spiser eikenøtter. Spesielt mør og god, i alle fall spesiell. ``Ja mo`n de cerdo negro``, jeg lærte om den på spanskkurs. Så er det kvelden igjen. Nok en dag er over.