Re: EN VANLIG DAG PÅ HAVET

Tora's blog
Halvard Thorstein
Sun 2 Dec 2007 19:33
20:00N 30:00W



En helt vanlig dag på havet, omtrentlig posisjon 20 grader nord,30
vest---eller 350 nm nordvest av Cap Verde.



Solen står opp i halvåtte tida,den siste vakta er ferdig åtte,trøtt og
groggen hutler han seg inn i køya,en halv time på øyet før kokken
roper:frokost.Sålangt har kokkejobben gått på rundgang,til og med Halvard
har vartet opp med nystekt brød og egg og bacon,En kopp svart-NORSK-kaffe
får sukkateten ut av øya og man er klar for nok en dag om bord i skøyta.
Båten kaster seg villig utfor nok en bølgekam,riggen knirker og stønner,
seilene skjelver i nedoverbakken,GPSen viser 10 knop en stakket stund,før
den roer seg på 8,2 knop om lag maks skrogfart for denne typen båt. Bølgene
er ikke avskrekkende store,2-3 meter signifikant bølgehøyde.Vinden her nede
på 20 breddegrad har stabilisert seg på 12-13 m/s,noe mer hver gang en mørk
regnsky passerer over oss. Retningen dreier om lag 30 grader mellom sørvest
og vest,rormannen må være våken og endre kursen for å hindre en ufrivillig
jibb(bommen flyr over til den andre siden-DUKK).Vi kjører alltid med
preventer, et tau som hindrer nettopp dette,så konsekvensen av en jibb blir
ikke så dramatisk, men det smeller og braker fælt allikevel.Kokken banner
når båten bytter side,et glassfat går i dørken og knuser! Heldigvis hadde vi
to av akkurat dette.Å steke egg og bacon når dørken er rent levende under
bena er en balansekunst,ikke sjelden står man delvis oppe på do skottet og
slår ut med armene Å unngå en forbrenning fra kaffe eller andre varme
vesker er imperativ. En annen ARC båt opplevet nettopp dette i går, et
mannskap fikk en kjele over seg og forbrant seg stygt. Vedkommende ble
overført til et skip på rute til La Palma, helikopter derfra til Las Palmas.
Sekundærbetennelser etter forbrenninger kan være livstruende. Så kokken er
på tå hev, men vi har hatt gleden av ommeletter og andre lekkerheter til
frokost hver dag så langt. Etter frokost følger kroppsvask,oppvask,sjenerell
indretjeneste og diverse navigasjons øvelser. Via Iridiumtelefon får vi
e-post fra ARC kontoret i England. Nyheter om hendelser hos andre
deltagere,værmeldinger,grib filer(værdiagrammer som viser vindens styrke og
retning) og mail fra "weatherrouter" Eirin i Oslo lastes inn og studeres.
Posisjonsrapport sendes hver dag kl 12 UTC, lange lister som viser de andres
posisjon mottas. Sålangt ligger vi ganske anstendig an. Estiske "Martha"-en
Colin Archer på 40 fot ligger 100 nm lenger nord og 60 foran, men vi har
kortere avstand til St.Luzia.Den engelske cutteren "Thalia" ligger også 40
mil mot nord for oss, men bare 25 mil lenger vest, så vi leder nok på ham
ennå. De andre norske ligger rundt oss, noen bak, noen foran, med "Thea"
Østfoldfamilien med en Dehler 43 som beste båt, nær 300 mil foran. Strålende
seilt av Truls. Engelske "Minnie the Moucheer" ligger også mer en 300 mil
lenger vest, men farlig langt nord, vi lurer fælt på hvordan det vil gå for
dem. Anthony er jo selv meteorolog og "weatherouter"-med bredbånd via
satellitt om bord.

Norske "Luffelia" ligger også godt mot vest,de fikk seg et støkk da et
mannskap falt over bord under en reveseanse, men de plukket ham raskt opp
igjen. Så nå er vi ganske nøye med livlinebruk. Fiskelykken har
snudd-notbasen om bord -Petter Halle-har sørget for det. Med en murersnor
med stålfortom har han halt opp tre fine gullmakrell, to små på 1,5 kilo og
en stor en på om lag 7-8 kilo. Den siste ble til en flott fiskemiddag. Nå må
vi avstå fra fiske med mindre vi trenger maten,et luksus problem. Et par
timer på fordekket i sola, så er det dagens middag som skal serveres. Vi
hadde både kyllingfillet, biff og koteletter i fryseboksen, men nå går det
mot slutten på ferskmaten. Bokselagret er imidlertid vellassortert, så vi
ser lyst på framtiden. Vannforbruket har også vært brukbart, syv dager utpå
har vi fortsatt 2/3 av vanntanken full. Drikkevannbeholdningen syntes å være
rikelig. Båten har oppført seg brukbart, bare mindre tekniske problemer så
langt. Det mest alvorlige, da en blokk kom ned fra riggen, ble heldigvis
ordnet greit av Halvards masteklatrings prosjekt. Vi ser av og til andre
båter,en dansk seilbåt har dukket opp flere ganger,sist i natt. Vi lurte på
hva det var vi så i mørket,bare en grønn lanterne og et hvitt lys
akter.Kursen var rett mot oss,avstanden ble stadig mindre. Historiene om "driv-negre",
båtflyktninger fra Afrika lurte i bakhodet. Vi kalte dem opp på VHF,en og
fikk vite at det var vår danske venn, ARC båt nr:200,som kom for bare
storseil. Han forsvant akterover igjen, siden har vi ikke sett mer til ham.
En annen ARC båt ble bordet av en flyktningebåt, to karer maktet å ta seg om
bord, men de ble holdt i sjakk av mannskapet på seileren. Den spanske
kystvakten kom til og tok kontroll over situasjonen, så vi er jo ganske
fornøyde med å se avstanden til Afrika kysten øke.

Vaktsystemet vårt er basert på to timers vakter, med bare en mann oppe i
styrebrønnen av gangen.På det viset får vi 6 timers søvn i ett strekk. Hvis
situasjonen tilsier det kan man vekke nestemann, ved seilmanøvre eller andre
C-moment. Som i går kveld da Jan fant ut at ett rev i storen var
nødvendig.Bukkerittet ble vel dristig, båten for ned i bølgedalene i 8-10
knops fart,rullingen ble litt i overkant. Resten av mannskapet ble purret
opp og båten lagt bi-bakket fokk og rorkulten i le stanset båten til
behagelige 1 knop. Båten driver sidelengs med en vinkel på vinden på om lag
45 grader. En stor bakevje generert av kjølen dreper dønningene som kommer
rullende, vi ligger rolig .Etter et halvtimes arbeid er vi atter på kurs,
med ett rev i storen og spridd fokk. Farten er mer behagelig,8,2 knop mot
vest (245 grader) Resten av natta er uten store begivenheter. Byger kommer
og går, noen ganger er farten atter oppe i gode 10 knop, men vi har langt
mer kontroll. Dagsetappen (24 timer) blir rekordstor 163 nautiske mil,vi har
vært under seil i 7 dager,1950 nautiske igjen til St.Luzia.



JPEG image