28:44.250N 013:49.470W
Reisebrev 4-Isla Graziosa-til Isla Lobos
Etter fire døgn i havn på Graziosa melder rastløsheten seg- Halvard har
besteget alle fjelltopper, vi andre har prøvd alle de sandfyllte gatene,
funnet flere bortgjemte barer (El Marinero- sjømannen) og sjekket ut alle
lokale butikker og små kneiper. Våre nyervervede amerikasnke venner har
kommet og gått (Whale Song gikk videre-Alchymist ankom), danskene i X-båten
har vært om bord og beundret Tora, den spanske fiskebåtnaboen har skrytt
hemningsløst av sin siste fiskefangst- en Blue Marlin på 245 kilo-(Se bilde
av krokenen hans,store som ølflasker) og havnesjefen har kommet tilbake fra
ferie. Alle må møte på hans ”Officina” i morgen,0800- ”charp”----og betale
havneleie, vi slapp med 5 Euro pr dag. På en liten kneipe i ”La Cociedad -
Byen- traff vi en norsk dame fra Kristiansand som var samboer med en lokal
fisker. Hun fortalte mye interessant om det lokale liv her på øya, mens
fiskeren gikk i skytteltrafikk mellom vårt bord og baren, øl, varme
muslinger i oliven og annet snadder ble påspandert de eksklusive norske
gjestene, vi ble helt overveldet av denne gjestfrihet. Vi ønsket dem
hjertlig velkommen om bord, men de ble forhindret, så Rolf på ”Otium” fikk
besøk av dem neste dag i stedet.
Vi dro tidlig neste morgen til Lanzarotes berømte marina ”Marina Puerto
Calero”, der de har polerte pullere i skinnende messing. Der lå også en
Volvo Ocean Race båt, sponset av Erichson, med skandinavisk mannskap -Aksel
Magdal hilste på, tidligere værmann for Team Frostad. De lå her på
vintertrening, med egen base-seilmakerloft, mekanisk verksted og
kontorbrakker fylte opp havnepiren. Moro å se slike båter, en vanvittig
kontrast til en Colin Archer. Denne båten var en treningsbåt, to nye skulle
bygges og trimmes inn i løpet av de to neste åra. Vel plassert i båsen vår
gikk vi inn til ”byen”- Puerto del Carmen, en 5 kilometer lang spasertur i
klippelandskapet ned mot sjøen. Varmen er følbar, 26-27 grader og sterk sol
får huden til å krølle seg på ryggen, blomsterprakten er en flott kontrast
til ørkenlandskapet som preger øya. Kunstig vanning har endret Lanzarote fra
ørken til en filial av Edens Hage-det er grønt og frodig der plastslangene
rår. Vi planla mopedleie og sightseeing på øya, men endte opp inne i et
svært luksushotell der vi nesten gikk oss vill før vi endte opp på en
klippeavsats utenfor marinaingangen.Bading og soling ble resultatet, minst
like gøy som farting til turistfeller som Montanja Fuego-Ildfjellet. Det får
komme neste gang.
Neste etappe ble en rolig solskinns seilas til Papagayo stranda syd på
Lanzarote, om lag 15 nautiske mil. I lett vind finseilte vi nedover kysten i
følge med ”Octav” og fant en nydelig ankerplass utenfor en flott sandstrand.
Vannet var glassklart, ankerkjettingen lå tydelig synlig på 9 meters dyp.
Fargerike fisk stimet under båten, fargeprakten minner om Caribien. På
stranda var alle nordeuropas nudister samlet, i alle aldere og utførelser
kunne man nyte solen uten en tråd. Mange interessante varianter av arten
”homo nudens” var på utstilling her. På kveldingen samlet de tre
skandinaviske mannskaper seg på stranda, fyrte bål og grillet og hadde en
minneverdig kveld i mild fin ”syden” temperatur. Når månen lyste opp
bålplassen og Roland kom tuslende med sin whisky ble man hensatt til en
nesten uvirkelig stemning. Ganske fine holmer her syd…..
To netter i ”paradis” fikk holde, neste mål var hele 5 nautiske mil videre
syd - Isla la Lobos- seløyene. Tidligere var denne lille øya nordøst for
Fuerteventura befolket av pelssel, men nå til dags er ingen i live. Bare
navnet består…. Amerikanerne fra ”Whale Song” lå her og kom svømmende og
anviste god ankerplass, bunnforholdene er ujamne, men vi fikk plantet
ankeret i myk fin sand. Bill dykket ned og kjørte ankeret inn, plater av
hard sandstein gjør det litt vrient å få ankeret til å ta tak. Senere på
dagen ble med Bill og Ann inn til en liten sivilisasjon - noen skrøpelige
hus og en liten ”resturant” som dukket opp av kokshaugen. Vennlige lokale
folk viste veg til en sjarmerende kneipe der ølet var utmerket. De to siste
ankerplassene har vært fantastisk flotte, ennå finnes små perler i ”Syden”
