Lanzarote-Isla la Lobos(Fuerteventura)
Tora's blog
Halvard Thorstein
Mon 1 Oct 2007 13:03
Reisebrev 4-Isla Graziosa-til Isla Lobos
Etter fire døgn i havn på Graziosa melder rastløsheten seg- Halvard har besteget alle fjelltopper, vi andre har prøvd alle de sandfyllte gatene, funnet flere bortgjemte barer (El Marinero- sjømannen) og sjekket ut alle lokale butikker og små kneiper. Våre nyervervede amerikasnke venner har kommet og gått (Whale Song gikk videre-Alchymist ankom), danskene i X-båten har vært om bord og beundret Tora, den spanske fiskebåtnaboen har skrytt hemningsløst av sin siste fiskefangst- en Blue Marlin på 245 kilo-(Se bilde av krokenen hans,store som ølflasker) og havnesjefen har kommet tilbake fra ferie. Alle må møte på hans ”Officina” i morgen,0800- ”charp”----og betale havneleie, vi slapp med 5 Euro pr dag. På en liten kneipe i ”La Cociedad - Byen- traff vi en norsk dame fra Kristiansand som var samboer med en lokal fisker. Hun fortalte mye interessant om det lokale liv her på øya, mens fiskeren gikk i skytteltrafikk mellom vårt bord og baren, øl, varme muslinger i oliven og annet snadder ble påspandert de eksklusive norske gjestene, vi ble helt overveldet av denne gjestfrihet. Vi ønsket dem hjertlig velkommen om bord, men de ble forhindret, så Rolf på ”Otium” fikk besøk av dem neste dag i stedet.
Vi dro tidlig neste morgen til Lanzarotes berømte marina ”Marina Puerto Calero”, der de har polerte pullere i skinnende messing. Der lå også en Volvo Ocean Race båt, sponset av Erichson, med skandinavisk mannskap -Aksel Magdal hilste på, tidligere værmann for Team Frostad. De lå her på vintertrening, med egen base-seilmakerloft, mekanisk verksted og kontorbrakker fylte opp havnepiren. Moro å se slike båter, en vanvittig kontrast til en Colin Archer. Denne båten var en treningsbåt, to nye skulle bygges og trimmes inn i løpet av de to neste åra. Vel plassert i båsen vår gikk vi inn til ”byen”- Puerto del Carmen, en 5 kilometer lang spasertur i klippelandskapet ned mot sjøen. Varmen er følbar, 26-27 grader og sterk sol får huden til å krølle seg på ryggen, blomsterprakten er en flott kontrast til ørkenlandskapet som preger øya. Kunstig vanning har endret Lanzarote fra ørken til en filial av Edens Hage-det er grønt og frodig der plastslangene rår. Vi planla mopedleie og sightseeing på øya, men endte opp inne i et svært luksushotell der vi nesten gikk oss vill før vi endte opp på en klippeavsats utenfor marinaingangen.Bading og soling ble resultatet, minst like gøy som farting til turistfeller som Montanja Fuego-Ildfjellet. Det får komme neste gang.
Neste etappe ble en rolig solskinns seilas til Papagayo stranda syd på Lanzarote, om lag 15 nautiske mil. I lett vind finseilte vi nedover kysten i følge med ”Octav” og fant en nydelig ankerplass utenfor en flott sandstrand. Vannet var glassklart, ankerkjettingen lå tydelig synlig på 9 meters dyp. Fargerike fisk stimet under båten, fargeprakten minner om Caribien. På stranda var alle nordeuropas nudister samlet, i alle aldere og utførelser kunne man nyte solen uten en tråd. Mange interessante varianter av arten ”homo nudens” var på utstilling her. På kveldingen samlet de tre skandinaviske mannskaper seg på stranda, fyrte bål og grillet og hadde en minneverdig kveld i mild fin ”syden” temperatur. Når månen lyste opp bålplassen og Roland kom tuslende med sin whisky ble man hensatt til en nesten uvirkelig stemning. Ganske fine holmer her syd…..
To netter i ”paradis” fikk holde, neste mål var hele 5 nautiske mil videre syd - Isla la Lobos- seløyene. Tidligere var denne lille øya nordøst for Fuerteventura befolket av pelssel, men nå til dags er ingen i live. Bare navnet består…. Amerikanerne fra ”Whale Song” lå her og kom svømmende og anviste god ankerplass, bunnforholdene er ujamne, men vi fikk plantet ankeret i myk fin sand. Bill dykket ned og kjørte ankeret inn, plater av hard sandstein gjør det litt vrient å få ankeret til å ta tak. Senere på dagen ble med Bill og Ann inn til en liten sivilisasjon - noen skrøpelige hus og en liten ”resturant” som dukket opp av kokshaugen. Vennlige lokale folk viste veg til en sjarmerende kneipe der ølet var utmerket. De to siste ankerplassene har vært fantastisk flotte, ennå finnes små perler i ”Syden”
