28:55.04N 013:42.05W
La Sociedad-Graziosa
Vi sitter tause i cockpit og ser sola gå ned i vest, omsider er vi for alvor
i ”Syden”- dette litt ulne begrepet begynner å få innhold og substans. Det
er mørkt og stille på brygga i La Cociedad, Grsiozas eneste lille ”by”. En
husklynge rundt havna, istede for asfalt er det hvit fin sand i gatene, man
føler seg hensatt til en ørkenby i Texas, det eneste som mangler er
cowboyene til hest og de rullende støvbuskene. Vegetasjonen er sparsom og
bærer preg av lite nedbør. De innfødte bærer sine tradisjonelle hatter, de
ligner til forveksling lampeskjærmer, noen eldre kvinner går i svarte klær,
den tradisjonelle enkeuniformen. Omsider finner vi de fire barene, tre
supermarkeder og et bakeri finnes også. Folk er smilende og positive, brygga
der vi ligger mangler strøm og vann, men er fryktelig billig. Når ”El
Capitan del Puerto” er på sitt kontor hender det han vil ha 5 Euro, men han
er på ferie, så nå er det gratis. Vann finnes på toalettet bak hans kontor,
øya har fått vannslange fra naboen Lanzarote, så nå er vannet tilgjengelig
og rikelig. Slik var det nok ikke før, de gamle hustuftene bærer bud om en
fattigslig og tøff fortid. I dag er La Cociedad en by i vekst, turismen har
gitt mange nye muligheter, utleie av feriehus, barer og båtutflukter gir
mange nye arbeidsplasser. Dagsturisme fra naboøya bringer mange folk til de
flotte badestrendene rundt på øya. Gamle utslokte vulkaner på 350 meters
høyde kan bestiges, landskapet er fargerikt og dramatisk, på et lite platå
på midten av øya finnes litt landbruksjord, men lite er i drift i dag.
Overseilingen fra Funchal gikk på to døgn og tre timer, lett vind fra øst
gav perfekte forhold. Hele første natta hadde vi oppe alle kluter, toppseil,
stor klyver inklusive, om lag 135 kvadratmeter gav oss jamne 5-6 knop.
Vinden varierte noe, så det ble både reduksjon og motorgange, men alt i alt
en svært tilfredsstillende seilas. Stjernehimmelen var utrolig, med kikkert
kunne man se myriader av stjerner, selv det svakt hvite melkevei beltet var
synlig med bare øye. Midt på natta skvatt Halvard skikkelig, en delfin kom
på besøk, den hvesende lyden fra pustehullet og et kraftig plask kom
plutselig. Neste dag fikk vi flere besøk av lekne delfiner, man blir
automatisk glad og fornøyd av å se dem leke rundt båten. En liten flokk
småhval fikk vi også øye på rett sør for øygruppen Islas Destertas sør for
Madeira. Roland på ”Octav” seilte litt før oss, men vi tok ham igjen og
passerte ham første natten, vi holdt kontakt på VHF’n så lenge det gikk, men
han ble bak og ankom 5-6 timer etter oss. Havna var full av båter, de fleste
franske langturbåter. Hjelpsomme hender assisterte ved fortøyningen, og vi
fikk straks mange gode tips om hvordan forholdene var her, det krystallklare
vannet inviterte til en dukkert. 24 graders vann gjorde godt. På brygga
snurrer alle vindemøllene, mange båter har egne vindkraftværk som suser i
brisen. En trollsk stemning senker seg når mørket faller på, folk flokker
seg i styrebrønnen over et glass vin, man hører latter og lavmælt samtale,
La Sociedad går til ro…..
|
