Bilder fra turen
Tora's blog
Halvard Thorstein
Tue 4 Sep 2007 12:16
Nå ligger vi på svai i bukta foran den lille landsbyen på Porto Santo. Tempoet er kraftig skrudd ned - ny og vanskelig øvelse står framfor oss: Vi skal slappe av - på heltid! Ikke lett for to aktive herrer, med kruttlapper i skoa -men nå skal det altså slappes av…..Vi har ikke noe å bestille, annet enn å ro over til svenske Roland i ”Octav” og ta en øl, prate litt om hvorvidt det skulle være lurt å rigge til en pressenning over cockpiten, eller bytte anker. Eller svømme over til Rolf, som akkurat har ankommet og få høre hvordan deres overfart fra Portugal gikk. De praktiske gjøremålene, som å finne fram til bensinstasjonen, vaskeriet, postkontoret og super’n blir viktige begivenheter i vår nye hverdag. Finn Audun fra ”Smily4” kommer over og er pratesyk, han er på tur med hele familien, tre små søte barn og kone. Også de er påmeldt i ARC regattaen. Ungene leker fint sammen med legoklosser, mor driver skole, det er masse ting å ta seg til. Også vi opplever at dagene ryker unna, vi maler og lakker, skriver reisebrev, padler kajakk, svømmer og baker kake. Plutselig er kvelden der, den silkemyke blå timen da en virkelig nyter det varme klimaet. Det faller en egen ro over oss der vi sitter i cockpit og ser sola gå ned i vest. Like etter går ferga med dagens ladning dagsturrister som kom i morges fra Madeira. Badestranda her er som en magnet på turistene på Madeira, hver morgen kommer ferga fullastet av badegjester. Vi har oppdaget en fantastisk turveg som slynger seg rundt odden sør for havna der vi ligger. En smal sti slynger seg langs vannet og ender i en liten tunnel der den kommer ut på andre siden av øya, hvor naturen er ganske annerledes enn på lesiden. Gul sand og kaktus, lynraske gekkoer og harer finnes i dette ørkenaktige landskapet, som får en til å tenke på mexicanske cowboy filmer. Øya er gold og nedbørfattig, men allikevel har noen trær og busker slått rot. Det finnes to ferskvannsfabrikker på øya, der man lager drikkevann av sjøvann. Så innimellom ligger små kunstige oaser med frodige hager der alle mulige grønnsaker og blomster gror. Allikevel aner vi at øyas forhistorie har vært en tøff kamp for å overleve, med svært begrensede naturressurser. De gamle husene står til forfall, nye boligkompleks med en helt annen standard bygges overalt. En flott pavilion nede ved havnepieren og et monumentalt rådhus/kulturhus forteller om nye penger og velstand, sannsynligvis EU midler. Vi spøker med Roland om at han sikkert har vært med på finansieringa av all herligheten. Liten tvil om at Portugal har hatt stor glede av sitt EU medlemskap.
Snart har vi prøve gått alle gatene og stredene i denne lille byen, funnet de billigste vannhullene og fått litt oversikt. ”Tora” er i ferd med å gjenvinne sin glans, Halvard skraper og lakker, maler og fikser litt hver dag. Det leiter på båten å dra på langtur, sol og salt gjør sitt. Nå ligger det 11 båter i bukta her, fra mange nasjoner, miljøet er inkluderende og sosialt, folk har tid til å prate med naboen. Marinasjefen kommer av og til ut med barkassen, innrømmer at 40 eura pr. natt inne i hans marina er alt for dyrt og slår av en prat. Vi lå der en natt, men fant raskt ut at et liv på anker er langt bedre. Riktignok ruller det fælt enkelte ganger, men den smarte rullestopperen vi fikk av Egil er nyttig. En trekantet finerskive med tre blylodd henger ned i vannet fra enden av spristaken og roer båten fint.
Hele uka har folk i landsbyen pyntet til fest, med girlandere i grelle farger, lys og furukvister. Vi har trodd det skulle bli fiesta og folkefest, men lørdagskvelden ble vi skuffet. En stusselig gudstjeneste og janitsjar musikk var alt, så vi gikk forgjeves til byen. Uansett fikk vi et lite innblikk i folkelivet her på øya. Så vi slapper stadig av, men det begynner å røyne på, det blir nok Madeira neste….