Reisebrev 3:
Nå ligger vi på svai i bukta foran den lille landsbyen på Porto Santo.
Tempoet er kraftig skrudd ned - ny og vanskelig øvelse står framfor oss: Vi
skal slappe av - på heltid! Ikke lett for to aktive herrer, med kruttlapper
i skoa -men nå skal det altså slappes av…..Vi har ikke noe å bestille, annet
enn å ro over til svenske Roland i ”Octav” og ta en øl, prate litt om
hvorvidt det skulle være lurt å rigge til en pressenning over cockpiten,
eller bytte anker. Eller svømme over til Rolf, som akkurat har ankommet og
få høre hvordan deres overfart fra Portugal gikk. De praktiske gjøremålene,
som å finne fram til bensinstasjonen, vaskeriet, postkontoret og super’n
blir viktige begivenheter i vår nye hverdag. Finn Audun fra ”Smily4” kommer
over og er pratesyk, han er på tur med hele familien, tre små søte barn og
kone. Også de er påmeldt i ARC regattaen. Ungene leker fint sammen med
legoklosser, mor driver skole, det er masse ting å ta seg til. Også vi
opplever at dagene ryker unna, vi maler og lakker, skriver reisebrev, padler
kajakk, svømmer og baker kake. Plutselig er kvelden der, den silkemyke blå
timen da en virkelig nyter det varme klimaet. Det faller en egen ro over oss
der vi sitter i cockpit og ser sola gå ned i vest. Like etter går ferga med
dagens ladning dagsturrister som kom i morges fra Madeira. Badestranda her
er som en magnet på turistene på Madeira, hver morgen kommer ferga fullastet
av badegjester. Vi har oppdaget en fantastisk turveg som slynger seg rundt
odden sør for havna der vi ligger. En smal sti slynger seg langs vannet og
ender i en liten tunnel der den kommer ut på andre siden av øya, hvor
naturen er ganske annerledes enn på lesiden. Gul sand og kaktus, lynraske
gekkoer og harer finnes i dette ørkenaktige landskapet, som får en til å
tenke på mexicanske cowboy filmer. Øya er gold og nedbørfattig, men
allikevel har noen trær og busker slått rot. Det finnes to
ferskvannsfabrikker på øya, der man lager drikkevann av sjøvann. Så
innimellom ligger små kunstige oaser med frodige hager der alle mulige
grønnsaker og blomster gror. Allikevel aner vi at øyas forhistorie har vært
en tøff kamp for å overleve, med svært begrensede naturressurser. De gamle
husene står til forfall, nye boligkompleks med en helt annen standard bygges
overalt. En flott pavilion nede ved havnepieren og et monumentalt
rådhus/kulturhus forteller om nye penger og velstand, sannsynligvis EU
midler. Vi spøker med Roland om at han sikkert har vært med på finansieringa
av all herligheten. Liten tvil om at Portugal har hatt stor glede av sitt EU
medlemskap.
Snart har vi prøve gått alle gatene og stredene i denne lille byen, funnet
de billigste vannhullene og fått litt oversikt. ”Tora” er i ferd med å
gjenvinne sin glans, Halvard skraper og lakker, maler og fikser litt hver
dag. Det leiter på båten å dra på langtur, sol og salt gjør sitt. Nå ligger
det 11 båter i bukta her, fra mange nasjoner, miljøet er inkluderende og
sosialt, folk har tid til å prate med naboen. Marinasjefen kommer av og til
ut med barkassen, innrømmer at 40 eura pr. natt inne i hans marina er alt
for dyrt og slår av en prat. Vi lå der en natt, men fant raskt ut at et liv
på anker er langt bedre. Riktignok ruller det fælt enkelte ganger, men den
smarte rullestopperen vi fikk av Egil er nyttig. En trekantet finerskive
med tre blylodd henger ned i vannet fra enden av spristaken og roer båten
fint.
Hele uka har folk i landsbyen pyntet til fest, med girlandere i grelle
farger, lys og furukvister. Vi har trodd det skulle bli fiesta og folkefest,
men lørdagskvelden ble vi skuffet. En stusselig gudstjeneste og janitsjar
musikk var alt, så vi gikk forgjeves til byen. Uansett fikk vi et lite
innblikk i folkelivet her på øya. Så vi slapper stadig av, men det begynner
å røyne på, det blir nok Madeira neste….
