Fra Figueira da Foz til Madeira
Tora's blog
Halvard Thorstein
Mon 3 Sep 2007 11:51
Fra Figueira de Foz: til Madeira:
I dag har vi hatt en rolig hviledag i Figueira de Foz, en liten ferieby som dobler befolkningen i August i forhold til Oktober. Vi har vaska klær på gamlemåten, handlet i det lokale Supermarkedet, og vært på Internett kafe. Det viste seg dessverre at vi manglet tilgangskoden for redigering av hjemmesida, så det ble ikke noen oppgradering nå heller! Mye pes med egen hjemmeside, men vi skal nok få det til. Vi ble plutselig rammet av sterk fårikål savn og fikk kjøpt lammelår og kålhode. Våre nye venner fra Stavanger, Rolf og Toril og svenske Roland ble invitert på ekte fårikål .Det gikk ned på høykant, nam nam…
Seilasen ut elvemunningen gikk fint, dagens mål er Peniche 80 nm sørover- Fortsatt råder sterk nordavind, så vi surfer av gårde i 8-9 knop med ett rev i storseilet og spridd fokk. Når vinden øker i styrke på ettermiddagen pga lokal solgangsbris, stryker vi hele fokka og seiler på bare storseil. Det går fint, med god balanse på roret. Det er såpass kjølig fortsatt at vi må bruke ”djupe underbukser”, flisgenser og full seildress for å holde varmen. Skjerf er også godt å ha. Vi lurer fælt på hvor langt sørover vi må før vi kommer til varmen.
Framme i Peniche fikk vi plass utenpå en norskbygget skøyte som tydeligvis hadde ligget lenge her. Policia Maritima sine gutter kom om bord med sine detaljerte skjemaer og smilte og lo. Utpå kvelden gikk vi en liten spasertur i denne gamle Føniker byen, en staselig borgruin preger sentrum. Vi fant en fin liten Internettkafe, der de også bød på fatøl og fikk sendt reisebrev inn til hjemmesida. Dagen etter seilte vi videre mot Cascais utenfor Lisboa. Vi møtte noen få norske båter som strever seg nordover for motor, det er folk som har vært i Middelhavet og skal hjem. Men det er ikke lett å bevege seg mot vind og strøm her på den Iberiske kyst der The Portugese Trade Wind stendig blåser fra nord. Bare i April og Mai trekker den posten og tar det litt rolig, så August er definitivt feil årstid for hjemmreise mot nord. Utpå ettermiddagen når vi Cascais som er en praktfull badeby en halv time utenfor Lisboa. Her er Portugals svar på Marstrand, en by med flotte bygninger, trange smug og flotte parker. Kongens ferieslott og mange andre staselige eiendommer finnes rundt denne byen, som også var et senter for internasjonal spionasje under andre verdenskrig. Vi valgte å legge oss inne i marinaen, til tross for prisen på 42 Euro pr. natt.
Vi ble plassert ved siden av en amerikanskbygget Colin Archer, bygget etter ”Eric” tegningen til William Atckins .Båten var bygget i Virginia i USA, men var nå eid av en hollender, som ble helt ekstatisk når han så ”Tora”. Det er ikke så mange tradisjonelle båter å se, men de som har dem er stadig like entusiastiske.
Fårikålselskap
Forøvrig var havna befolket med langturseilere fra mange nasjoner, der særlig franske og engelske båter utgjør flertallet. Men også kanadiere, amerikanere, belgiere og skandinaver er representert. På brygga her ligger barer, klesbutikker , frisør, bank, dagligvarebutikk, båtutstyrsforetning og masse annet. Neste dag tar vi toget inn til Lisboa og bruker dagen der. Byen er svært severdig med sine forskjellige kvarter og bydeler. Etter det store jordskjelvet på 1700 tallet er byen gjenreist med mange monumentale bygg og flotte plasser. Alfama høyden med sine bratte smug, der sporveien klatrer oppover, fascinerer. Vi passerer en byggeplass der tre murere er i gang med å pusse en mur. Halvard får lyst til å hjelpe til og entrer stillaset. Mens de lokale gutta ler og smiler og vi andre filmer, svinger Halvard murerskjea Så nå kan han skryte av å ha bidratt litt til byens vedlikehold. Vel oppe får vi se hele byen under oss fra den gamle borgen her oppe. Utsynet er vidstrakt, den store hengebrua over elva, kristusfiguren på høyden, tusner av hustak og masse nye høyhus viser at byen er i vekts.
På veg tilbake til toget finner vi en velassortert båtutstyrsbutikk og en fiskeutstyrs sjappe. Så nå er vi utrustet med havfiskestang og lokale kroker, så kanskje kan vi regne med noen fiske middager heretter.
Fredag morgen benyttes til å proviantere for overfarten mot Porto Santo ved Madeira. Vi har bestemt oss for å ta et langt hopp sydover, vi er lei av kald nordavind og vil til en varm sydhavsøy. Overfarten til Madeiras naboøy, der det finnes en 6 km lang badestrand, er om lag 480 nm, eller tre og en halv døgs seilas. Vi kjøper inn mat og drikke for den andre store havkryssingen på ferden mot Las Palmas. På ettermiddagen legger vi i veg, atter en gang må vi legge bi og ta inn et rev i heftig nordavind, men framdriften blir god i de friske akterlige vindene som skyver oss ut fra Portugals kyst. Når mørket kommer, setter vi tretimers vakter og avløser hverandre. Etter et døgns seilas er vi 175 nm fra Cascais, men utpå ettermiddagen dør vinden og vi må starte motoren. Resten av overfarten blir motorseilas, bare avbrutt av fire timers seilas i lett vind med full duk. Men et snitt på 3,5 knop blir for dårlig når vi ennå har 200 mil å gå. De neste nettene går fint, vi sover bra på frivakta, lager mat og baker brød. De medbrakte brødbakeposene gir et førsteklasses resultat, skikkelig hjemmebakt grovbrød! Vi ser lite dyreliv på havet, en del måker og ”petrell” og to små havskillpadder. Rett før solnedgang på dag tre dukker Porto Santos fjelltopper opp. Vi smetter inn i moloåpningen rett før nattemørket sluker øya og finner en bås. Der inne ligger to svenske båter, noen franske og en kanadier. Men ingen av våre tidligere bekjente har kommet hit, så muligens valgte de å gå til Lagos på Algarvekysten. Neste morgen stiger solen opp og avslører en vulkanpreget natur, golde tørre fjellsider og karrig vegetasjon. På moloen har hundrevis av båter malt bumerket sitt, vi finner navnet på mange kjente langturbåter. Tollvesen og marinakontor skal ha sine skjemaer utfylt, noe som tar en del tid, men folket er svært hyggelige og imøtekommende. Vi får nøkler til dusjen og får spylt saltet av båten, fylt vanntanken og ordnet opp etter overfarten.
En svensk båt som ligger her har en ganske dramatisk historie å fortelle: de seilte direkte fra Irland til Porto Santo, fikk mye dårlig vær og erfarte vindkast på nær 30 m/s. De hadde prøvd å legge bi, men båten seilte allikevel på bare riggen. Mannskapet besto av mann og kone, men om lag ett døgn fra målet ramlet han overende inne i båten og slo seg nesten bevisstløs. Kona maktet ikke å få ned seilet på egen hånd, så fokka spjæret. Motoren stanset et godt stykke nord for øyene, slik at de ble nødt til å be om assistanse fra land. Lokale fiskere kom ut og fikk buksert dem inn i havn, han ble kjørt i ambulanse til flyplassen der et militærfly fraktet ham til Madeira , hvor han så ble innlagt på sykehus. Scan av hodet viste ingen indre blødninger, bare en solid hjernerystelse, så han ble utskrevet etter to dager. Vår svenske seilkolega var imponert over helsevesnets kvalitet og handlekraft og fortsetter rekonovalesensen fra sitt solfylte dekk.. Marinaprisen var avskrekkende også her nede, så nå ligger vi på anker rett utenfor moloen i byen. Krystallklart vann som holder 23 plussgrader innbyr til morgenbad, vi kan se ankeret ligge på 8 meters dyp. Badelivet går sin gang på stranda, endelig er vi Syden…..