Dag 4.

 

Etter nok en natt med kvalitetssøvn sto vi opp til sol og skyfri himmel. Nettene var relativt duggfrie, så dekket til Tora var tørt og fint når vi våknet til liv.

 

Skipper’n hadde, i løpet av oppholdet i Mogan opparbeidet en alvorlig kakkerlakk-fobi, så han var alltid tidlig oppe for å sjekke utlagte kakkerlakk-feller på dekk. Det ble aldri noen storfangst, bare 3-4 stykker, og det skremmer i hvert fall ikke charterturister.

 

 

Lisbeth & Halvard

 

Etter en rask frokost skulle vi i dag forlate Mogan, med kurs for Puerto Rico, som er en motre-tur på nesten en halv time. Skipper’n ønsket å vise oss charterturister hva ”syden” egentlig er. Ikke noe problem med plass i havnen; skipper’n har etterhvert opparbeidet rutine for å få innpass hos spanske havnesjefer. Jeg tror han smiler til dem. Havnen er relativt stor og fin, med seilbåter fra mange land. Skipper’n traff igjen sin venn fra Tallin, som lå fortøyd ytterst på utstikker 2.

 

 

Halvard sjekker kakkerlakk-fella.

 

 

Vel inne i båsen ble det tid til èn ankerøl (eller ble det 2?), og så var det tur på steinmoloen for et friskt bad blant alle de andre charterturistene (noen hundre).

 

Deretter var det lunsj på den lokale chipsbua, for det var først til kvelden vi skulle gjøre Puerto Rico,

 

Når kvelden endelig kom, mørket kommer raskt i syden og det er mørkt allerede kl. 19.00 (lokal tid) var vi klare for Puerto Rico City.

 

Det er en kort spasertur fra havnen og opp til sentrum hvor butikker er åpne til kl. 22.00. Det florerte av spisesteder og mennesker i tusenvis., og de fleste snakket norsk og svensk.

 

Vi fant til slutt en restaurant i vrimmelen, vis à vis den irske puben med live-music.

 

Maten var OK, og etter en diskusjon med kelneren som prøvede å lure oss for 10 Euro, var vi klare for irsk live-music. Oppstarten var skjelvende og tynn, men etter 6 – 7 shots på tenoren og litt opprydding i lokalet av et par overberusede nordmenn, steg stemningen betraktelig.

 

Det ble en hyggelig kveld, og returen til Tora gikk knirkfritt.

 

 

 

Dag 5.

 

Allerede før vi andre hadde våknet, returnerte skipper’n med ferske rundstykker fra havnas supermarked.

 

Nok en gang god frokost med norsk kaffe fra det medbragte lageret.

 

Skipper’n har bestemt at vi neste natt skal ligge på svai utenfor Anfi del Mar, som jo er kjent norsk ferieparadis. Avstandene her nede i på sydkysten er korte, og Perkinson bringer oss frem i løpet av en halv time. Ved ankost treffer Halvard igjen gamle kjenninger i Thea, som har ligget her på svai i flere dager. Thea går til Mogan.

 

 

 

Oppholdet i Anfi del Mar blir flott. Vi stuper og bader fra båten, padler litt i skippern’s oppblåsbare kano og nyter kalde medbragte fra kjøla. Gleden blir kun avbrutt av et kort opphold i land for å sjekke det lokale shoppingsenteret.

Ikke alle charterturister hadde like god plass som oss .....

 

Dag 6.

 

Etter en rolig natt på svai (skipper’n har likevel sovet dårlig p.g.a. sitt ansvar), våkner vi opp til et vått skipsdekk p.g.a. duggen som har lagt seg om natten.

 

I dag blir det bading på formiddagen, mens ettermiddagen tilbringes på land med fottur til turiststedet Arquinequin. Dette er et av de første turiststedene på sydkysten som ble etablert, og bærer tydelig preg av det.

 

På hjemveien handlet vi i den lokale super’n. Det ble mye varer for en rimelig penge til middag ombord i Tora. Kvelden tilbringes om bord under en klar stjernehimmel og med lysene fra land som strandlykter.

 

 

 

 

Dag 7.

 

Søndagen renner med sol fra klar himmel. Dekket er igjen vått av natteduggen, men forsvinner fort når solen varmer. I dag går turen til Pasito Blanco, en liten, fin havn vest for Maspalomas, som skipper’n har besøkt tidligere. Her glir vi inn allerede tidlig på dagen, etter at vi har møtt tvillingbrødrene Tanum fra Vear i rom sjø utenfor sementfabrikken i Arquinequin. De forteller om en fin seilas hjemmefra i sin Kingscruiser 33, med det klingende navnet ”One Good Year”. Disse sympatiske og tøffe gutta skal videre til Mogan, for så å ta turen til Kapp Verde og videre til de vestindiske øyer.

 

Dagen forløper igjen med en god spasertur til fyret på Maspalomas. Hjemturen forlenges med en bedre middag på strandrestaurant.

 

 

 

”One Good Year” uten-

For sementfabrikken i

Arquinequin – tøffe gutter.

 

 

 

Dag 8.

 

Etter skippern’s utsagn skal vi i dag bestå eksamen for å seile i disse kanariske farvann. Vi har stått opp i otta (grålysningen) for å få til en tidlig avgang mot Las Palmas. I påvente av soloppgangen har vi faktisk på oss genser, og selv om vinden er laber forventer skipper’n aksellerasjonsvinden i dag. Seilene forblir nede da det som kommer av vind er fra nord og ”midt i trynet”.

 

Vi passerer Maspalomas, Playa del Ingles, San Augustin og flyplassen pent og forsiktig. Solen varmer igjen, og vi opplever ingen aksellerasjonsvind, men til gjengjeld en sval, fin bris.

 

Las Palmas dukker etterhvert opp med sine høye bygninger og oljeplattformer som preger sky-linen. I

 

 

 

Ikke mye aksellerasjonsvind å spore her, nei ........

 

 

Den lokale havnesjefen bruker igjen god tid for å godkjenne oss (ca. 1 time). Imens bader mannskapet fra dekk og snakker svensk med noen finner i en svær katamaran på innsiden.

 

Las Palmas

 

 

Snart dukker Halvards nyervervede seilervenn også opp fra sin båt som ligger på svai utenfor moloen. Roland viser seg å være en hyggelig single-seiler fra Kalmar.

Vi har fått plass på utstikker 5, veldig langt inn i havna, som for øvrig inneholder 18 utstikkere og har plass til flere hundre seilbåter.

På utstikker 5 er det strøm og vann og ca. 100 meter bort til motorveien. Men det går greitt, vi har kalde øl i kjøla etter en lang dag på ”fjorden” for oss charterturister.

 

 

Roland sjekker om det er dypt nok for båten hans

i havna .....- han er lei av å ligge på svai, og på den eneste plassen som er ledig ligger en stein.

 

 

 

På ettermiddagen blir det spasertur gjennom Las Palmas gater og en kinesisk middag på en strandbar på byens nordvestre strandpromenade, hvor vi bivåner en flott solnedgang.

 

 

 

Dag 9.

 

Motorvei; PYTT!. Nattesøvnen ble ikke forstyrret av dette.

 

Den siste dagen skulle tilbringes på bassengkanten til den lokale Yachtklubben. Halvard (skipper’n), som jo til daglig er en nøktern kar, hadde investert i medlemskap, slik at vi som charterturister endelig fikk en smak av hva livet i syden kan være. Kalde øl avbrutt med svale bad i et basseng med temperert saltvann er ikke å forakte.

 

 

 

Likevel, utpå ettermiddagen ble karene rastløse, slik at det ble tid til en liten runde på bryggene.

 

Stadig flere ARC-båter dukket opp, og skipper’n fant flere konkurrenter som måtte inspiseres nærmere.

 

 

Tøffe tak for skipper’n ved Yachtklubbens pool.

 

 

En øl på Regina av Vindø ble vi også spandert på før vi returnerte til damene som vare klare fra poolen.

 

Kvelden ble tillbragt med shopping i Las Palmas, som kan friste med relativt gode tilbud sammenlignet med hjemlige forhold.

 

Kvelden ble avsluttet med en særdeles hyggelig middag på Yachtklubben.

 

 

Dag 10.

 

Frokost og hjemreise for Kjersti & Bjørn, mens Lisbeth og Halvard endelig fikk skøyta for seg selv et par korte dager.

 

Vi takker for oss. Dette var virkelig en minnenrik og hyggelig opplevelse.