07.12.16 ARC Dag 18
Posisjon kl 11.00 UTC-2 13:35.29N 46:32.77W
Vind nå: 9-11 m/s E.
Bølgehøyde: 1,5-2 m fra NE til SE, men
vi tar dem mye bedre grunnet høyere fart!
Himmel: Strålende sol og veldig
varmt..
Luft-/Sjøtemp:
30 / 27-28 C
Sikt: God
COG: 275 gr
Fart gjennom vann: 6-8
knop
SOG: 6-8 knop
Utseilt distanse: 2350
nm
Gjenværende distanse: 840
nm
Gjennomsnittsfart akkumulert: 5,76
knop
VMG mot mål siste 24t: 6,9
knop
Seilføring: Full
stor og spridd fokk fortsatt – ingen endring siste 24t.
Fisk: ingen napp i går heller
Tanker fra gårsdagen, 06.12.2016- Dag 17 Tirsdag
Espen: Dette er dagen der alle pilene peker oppover! Og for en motivasjon det gir! Pil 1: Som skrevet kort I gårsdagens rapport fikk vi løst 3 problemer med storseilet I dag morges, slik at vi siden kl 1030 har klart å seile med fulle, spridde seil I riktig retning. Så lenge vi håndstyrer får vi seilene til å stå ganske bra I de store bølgene. Natten var håpløs med dårlig vind og for lite seil, slik at båtfarten ble lav og ikke minst I veldig feil retning, så totalframdriften ble enda verre. Pil 2: I tillegg har vi funnet ut av hvorfor vi ikke "klarte" å lage vann forrige dagen. Vi trodde det var pga mye sjø som gjorde innsuget til pumpa dårlig, men I dag fant vi hele den dagens produksjon I kjølsvinet, og med det lokaliserte slangen som hadde hoppet av watermakeren… Så nå lager vi vann igjen inn I tanken og ser frem til en etterlengtet skyll! Pil 3: Vi har passert grensen for 1000nm igjen til St. Lucia I dag kvart på 12! Det er en stor milepæl og om vi klarer å holde god fart den siste uka, rekker vi forhåpentligvis fram I tide til at Mari rekker flyet sitt. Klarer vi 5,9 I snitt I 7 dager er vi inne på dagen 13. desember. Da rekker vi en god middag på land den kvelden, før Mari må ferge over til Martinique om morgenen den 14. Klarer vi ikke det tempoet må vi trolig gå rett til Martinique med ankomst den 14. Da må vi holde 5,2 I snitt, og det burde gå bra. Fram til nå har gjennomsnittlig fart lang ruta vært 5,6 knop. Så det er ikke helt avgjort ennå hva det blir, men vi har trua! Pil 4: Sist men ikke minst, humøret! Alle ombord gleder seg over at ting ser litt lysere ut, og at vi har fiksa de fleste problemer. Det gir god stemning og mye latter:)
Senere I dag har vi observert at den nederste spilen ikke vil sitte på plass og hopper ut.. Det ser ikke ut til å være et kjempestort problem akkurat slik vi seiler nå, men vi får følge med. Den er nok akkurat litt for kort, og det klarer vi ikke å gjøre noe med.
Karoline: I morges da jeg gikk på vakt kl 06.00 var jeg ganske deppa. Det gikk sååå treigt og det hadde gått så treigt hele natten. Da Espen sto opp og vi hadde fått I oss noe mat og jeg hadde syti og klagd siden Espen våknet, var det bare å starte å jobbe. Etter 1,5 time, full konstentrasjon I bølgene fikk vi heist storseilet helt opp med begge rev ute og fiksa :) Jeee! Og da gunna vi avgårde med spridde seil I 7 knop rett mot mål! Jeee! Fra å være den verste morgenen, ble det den beste dagen så langt vil jeg påstå! Og ikke nok med det, jeg vant dagens runde med I know også hihi! :)
Vi har I dag kastet alle drikkeflaskene ombord da de stinket. Til nå har vi fylt disse flaskene hver dag, og så har alle 3,5 liter vann til rådighet, nå funker ikke det lenger da flaskene er skikkelig ekle. Nå blir det glass og tapping rett fra springen, vi har jo ikke så langt til mål, og vi skal ha nok vann, dessuten har jo alle en vane med å spare på vann nå, så vi håper det går bra.
Ellers tips til de som leser og skal over atlanteren (feks Paloma ;) ) en kopphånduk til I hvert fall annenhver dag anbefales! Vi vasker jo opp I saltvann og kopphåndduken blir veldig fort stinkene! Generelt stinker alle håndkler og jeg håper jeg får de ren når vi kommer frem. Sånn generelt stinker jo alt, sengetøy, oss selv, sofaene, putene, alt hehe! Begynner å se frem til å få alt rent igjen :) Men vi har fortsatt et stykke igjen, og det må vi ikke glemme, og mye kan fortsatt skje.
Mari: På nattevakt 03-06 gikk det innmari tregt og I feil retning. Loggen som teller ned hvor langt det er igjen til St. Lucia gikk ned 3 nm på 1 time!! Det, I tillegg til at det tordnet og lynte I horisonten på den kursen vi hadde tenkte jeg var gode nok argumenter til å vekke Espen og foreslå en jibb. Jibbing er forøvrig ikke bare-bare på langtur med mye ting og tang på dekk. Lensetakkel må parkeres, jibb-preventer må løsnes og blokka til den flyttes, fokka må rulles inn og ut igjen på grunn av kutterstaget, sååå kan man jibbe, for så å montere preventeren og lensetakkel igjen. Men jibbe gjorde vi, og selv om farten fremdeles var lav var hvertfall retningen bedre. Det var ganske irriterende å gjøre 4,5 knop med 8-9 m/s, så jeg sendte stygge blikk til de to revene I storseilet. Men nå, etter iherdig innsats fra Karoline og Espen på morgenen er problemet med rev 2 fiksa og vi lenser rett mot St.Lucia I 7 knop atm. DEILIG! Og, angående det jeg skrev I går om at vi ikke ser andre båter med øyet, I dag så vi selvfølgelig en båt! Den var 10 meter lenger enn oss og gjorde 11 knop, så hun ble borte igjen ganske kjapt. Espen leste tydeligvis ikke hva jeg skrev I går hva gjelder matpreferanser og serverte Real Turmat til middag... Men til tross for mangel på atskilte avdelinger var det faktisk godt! Vi hadde også jordbær med fløte som dessert og 1000nm markering! God underholdning på vakt 14-18, med sang, ukulele spilling og I Know. Som vanlig var det Andreas som kunne mest, men fikk færrest poeng. God VMG (fart mot destinasjon) = happy ship!
Andreas: Nå går det som det suser!
Det ser ut som om vi holder høyest snitthastighet I dag siden vi dro fra Las
Palmas for over to uker siden. Det er mye takket være at storseilet er heist til
topps igjen og at det blåser både passe mye og fra passe retning. Føles godt!
Ellers går dagene som de
pleier med bøtting til ettermiddags og iknow til kvelds. En liten rettelse fra I
går: det seg faktisk at det er enten Espen, Mari eller Karoline som vinner. Det
aller mest spennende om dagen foregår riktignok I en bok jeg leser. Basert på
notater og vitneutsagn fra overlevende handler "Bergensfjord" om en av de norske
amerikalinjene som fraktet tropper frem og tilbake mellom USA og Europa under
andre verdenskrig hvor min egen oldefar, Edvard H. Velle, var Overstyrmann og
etterhvert Kaptein. Midt på Altlanterhavet, kanskje et lite stykke nord for der
vi er nå, ungikk skipet torpederinger fra tyske ubåter og slapp unna bombeangrep
gjentatte ganger I ulike havner rundt om I Europa. Veldig spennende!
|