Jeg tror de høyere makter synes vi hadde blitt for varme I trøya vedrørende spinnakeren. For etter 7 timer med virkelig bra framdrift fant noen ut at nå er det nok kos. Mari beskriver veldig bra hva som skjedde, og det hele tar vi som en vekker om at når vi seiler spinnaker må vi være fullt konsentrert. Etter hendelsen var nok alle litt anspente og høye på adrenalin, så vi tok et deilig bad etter slepe-metoden for å vaske av oss svetten og debriefet over kaffe og kjeks. Det hjalp, og I og med at klokka nå var blitt 16 var det bred enighet om at vi heiser den igjen ved første lysning I morgen tidlig fremfor igjen nå i kveld. Hendelsen Karoline og jeg hadde I Oslofjorden I fjor sommer satt I dag friskt I minne og svært nyttig erfaring å ha med seg. Det var utrolig tilfredsstillense å se hva som skjedde når man gjorde dette rett etter å ha fucka det opp. Trikset med å slippe begge skjøter og la den henge igjen I toppen er utrolig bra, selv hvor merkelig det enn høres. I tillegg, denne gangen hadde vi litt mer plass til land…

Satelittelefonen vår samarbeider igjen tilsynelatende, dog ikke helt optimalt. Vi har to adaptere som følger med; en med utgang for USB og antenne som gjør at vi superlett kan koble sammen PC og ekstern antenne for bra signalstyrke, og et adapter kun med utgang for USB. Det er den første braketten som nå ikke fungerer. Den andre har aldri vært I bruk, så den er god som ny, men vi får ikke koblet til ekstern antenne, så radiooperatøren må heretter stå med telefonen høyt hevet I en hånd ut av luka og be en bønn om å få et tålelig greit signal mens den ellers er koblet inn I PC med USB. Iridium er så ustabilt på dekningsfronten at man nesten er nødt til å ha ekstern antenne, men det ser nå ut til å fungere foreløpig. Fingers crossed!

Ellers får vi inntrykk av at denne ARCen inneholder alt. I dag fikk vi rapport om at en seilbåt har mistet riggen og fortsetter mot St Lucia under nødrigg. Den føyer seg I rekken av hvalpåkjørsel, gjengen som måtte hoppe i flåta da båten deres bestemte seg for å synke, opptil flere har mistet ror eller styring, noen har mannskaper med brukne armer og ben, mange går til Kapp Verde for å etterfylle diesel, fire båter har snudd tilbake til Gran Canaria grunnet tekniske problemer etc. Vi har hatt litt drama de to siste dagene, men helt klart blitt skånet for det mest dramatiske, og heretter tar vi det helt med ro og holder en litt ydmyk tone mot de høyere maktene man velger å støtte seg til. Vi er ennå ikke halvveis, og mye kan ennå skje. I dag fikk vi en liten vekker av hvor kort det kan være mellom suksess og katastrofe. Dagen etter skulle vise seg å gi den samme vekkeren en gang til, og nå har vi virkelig lært.

Karoline:

Nå har jeg nattevakt og vinden endrer konstant. Jeg varierer å gå fra 230 grader til 280 I løpet av minutter. Det er veldig slitsomt, og det er for lite vind til at denne oppgaven er noe lett å gjøre selv, så autopiloten er på, og så må man endre grader sånn annet hvert minutt… Skal visst bli mer vind I morra, så håper på det, for nå går vi nesten baklengs.

I dag våknet jeg av at jeg var ufattelig varmt. Jeg sov I babord lugar, og selv om luka sto åpen, var det sinnsykt varmt. Det var bare å stå opp å dyppe hodet I ei bøtte saltvann. Så lenge håret er vått, kjøles jeg ned, så det passer jeg på å gjøre. I dag fikk jeg enda et bruksområde for vaskebaljen min, som I tillegg til fiskebalje nå har blitt badebalje. Jeg fyllte den med saltvann og satt meg I den. Da fikk jeg nedkjølt kroppen og det var deilig! Bade kan vi kun gjøre I lite fart, så det blir som regel før og etter spinnaker hvis det er lite sjø.

I dag var Andreas mother og vaska bada til den stoe gullmedalje. Han glemte dog å åpne vindu og hadde døren igjen, så han ble kokt mens han holdt på, men alt ble skinnende rent, etter mine standarder så det var bra! En mann er ikke mann om han ikke kan vaske et bad, og der besto Andreas med glans :)

Andreas: