13:14.75n

26.01.39w

Kurs 208 grader

Utseilt distanse siste 24 timene (1200-1200) – 135 nm

Gjennomsnittsfart: 5,63 knop

 

 

Først om middagen på kvelden dag 2. Den ble tillaget i 4 m bølger nesten tvers om fartsretningen – noe som gjør det vanskelig i det hele tatt å holde seg fast ombord – ennå vanskeligere å lage mat og et kunststykke å spise den. Oppe i dette kaoset lagde Finn-Hugo og Elisabeth den perfekte biffmiddag; ytrefilet med peppersaus, salat, ris. Byssa var som en krigssone – straks man åpnet et skap kom alt flyvende ut (og det er ikke lite i de skapene..), og gloheite kasseroller seilte veggemellom.

 

Vi forsøkte med en halv kopp rødvin til manns, men det meste gikk dessverre i dørken. Når vi fikk tallerkenen overlevert og alle fire endelig satt oppe i cockpiten, kom en skikkelig sjøsprøyt som krydret maten ekstra og skylte vekk rødvinen fra bord, fang og dørk. Godt jobba kokker – vi ble stappmette og byssa ble noenlunde ren igjen.

 

Middag, Dag 3: Pasta m hjemmelaget spaghettisaus – arkitekter Micke og Finn-Hugo – 3 meter bølger og slett ikke våpenhvile i byssa denne kvelden heller, men nydelig mat. Vi sløyfet rødvinen... Oppvask (på et vis) – Per.

 

 

De to første nettene gikk vi doble vakter – så vaktene til døgn 4 gikk hver av oss alene. 3 timer pr mann – start kl 2000. Da får alle mere søvn – erfaringen var helt ok. Alle er nå rimelig kjent med båten, instrumenter og seil – og ikke minst hvordan man beveger seg ombord i høy sjø uten å skade seg selv eller utstyr. Micky sover uansett, mens vi andre har brukt litt mer tid på å finne denne beste sovestillingen i høy sjø – dessuten er det varmt ombord fordi alle luker må være skalket i så høy sjø. Micke disponerer to stormkøyer i salongen – den ene tjener til klesskap og den andre som seng. Ingen oppholder seg mer enn under dekk enn nødvendig pga varmen, bølgene og tett luft (matlaging, svette .. say no more), men det er utrolig hvor greit det går med fire mennesker ombord som i liten grad kjenner hverandre fra før (med et par untak:-). Det dreier seg om å tilpasse seg og være fokusert på de felles oppgavene vi har. Bloggskriver er særdeles godt fornøyd med mannskapet her yter alt de kan og alle bidrar på like linje. Takk!

 

Morgenvakta dag 3 hadde Per. Da ble det anledning til å slippe ut fiskeutstyret i grålysningen. Det gav raskt resultat – mange resultater – mange fisker måtte måle kreftene med mannskapet. Særlig en av de store fikk oss til å kjenne hvilke krefter en sprek fisk tauet etter en seilbåt i 6 knop kan framvise. I 20 minutter kjempet vi med den – Micke og Per. At Per ble sliten er en ting, men at veltrente 29 årige Micke også måtte kaste inn håndkleet for til slutt å be andre overta, var mer enn forventet. Videokameraer ble startet – akterdekk ryddet – gin helt over på spruteflaske for å bedøve fisken med sprut i gjellene, hammer fremfunnet for å gi det drepende slaget, teleskopklepp gjort klar, akterrekke demontert for å få den inn og opp i båten – det eneste som manglet av forberedelser var en blokk på targaen festet til en av vinsjene slik at vi skulle klare å vinsje den opp fra vannflaten..... så slapp den....

 

Resultat: 3 gullmakreller rundt 2 kg – som alle slapp iløpet av de siste 5 metre før de skulle hales opp – to skikkelige store – som forsvant og en rekke andre på størrelse med gullmakrellen som sa takk for seg. Den siste fisken knakk hele fiskekroken! Men til slutt fikk vi fisk likevel!... eller det var kanskje fisken som fikk Per? En flyvefisk traff han midt i fleisen så fiskeskjellene sprutet. Heldivis unngikk den øynene (Per sine). Per innså han hadde tapt og kastet fisken pent og høflig over bord. Og dermed tok storfiskeren kvelden.