Oppdateringer i Biscaya vil komme på følgende link http://blog.mailasail.com/sol
Vi regner med at vi setter kursen over til Spania på torsdag eller fredag.

Reisebrev 1 – Halden – Portsmouth

Vi hadde en relativt rolig start på turen sydover i Danmark. Vi reiste videre når det var brukbart vær og slappet av noen dager i hver havn. Den første uka var vi også sammen med familien Adolfsen i Abelone som er naboene vår hjemme. Greit å ha noen å snakke med de første dagene. Ingen av oss var særlig høye i hatten da vi seilte utover Kosterfjorden og det gikk opp for oss at vi skulle vært på tur i et helt år. Aurora syntes selvsagt også det var strålende å være sammen med jentene sine, Aime, Adine og Ann-Helen. Det blir mange dager sammen med bare mamma, pappa og Jørgen som ikke er så morsom å leke med enda. I Asaa rett nord for Limfjorden måtte vi seile hver vår vei. Vi sydover og de nordover. Ikke alle som har sommerferie i 52 uker! Vi vil gjerne legge noe mil bak oss så vi seilte ganske lange etapper via Grenaa, Korsør og deretter til Kiel. Siste etappen til Kiel var lang og våt. Nattseiling i 15-20 knops motvind og regn. Skipperen lot de andre sove og sto til rors hele natten. Dagen etter tok vi fatt på Nord-Ostsee-Kanal som går gjennom Schleswig-Holstein fra Kiel til Brunsbüttel og binder sammen Østersjøen og Nordsjøen. Selve seilasen var enkel og grei. Man blir sluset inn i den ene enden og seiler på en 160 meter bred kanal i 96 km før man blir sluset ut i andre enden. Containerskip og fritidsbåter på rekke og rad enten nordover eller sydover. Vi møtte mange nordmenn som antagelig har vært og hentet seg nye båter i Frankrike.

Når man kommer ut av kanalen er man i Tyskebukta og her starter tidevannsforskjellene å påvirke seilasen. Når man seiler i 6-7 knop er det ganske viktig å komme med tidevannstrømmen og ikke mot. Noen steder er 3-4 knop strøm og da går det ikke fort hvis man har den imot. En annen ting er selvsagt landskapet som forandrer seg dramatisk. I Cuxhaven som ble vår første havn etter kanalen, satt vi på lavvann å så rett inn i en murvegg. På høyvann var vi 4 meter høyere opp og kunne se byen og folk som gikk langs bryggene.

Vårt neste strekk sydover er kjent for å være ganske tøft hvis det blåser mye. Grunt vann og mye sandbanker kombinert med tidevannstrømmer på kryss og tvers kan gjøre det ganske ubehagelig. Dette står selvsagt godt beskrevet i Reeds Nautical Almanac som er ”bibelen” for seiling i Vest-Europa. Stressa skipper ventet på godt vær og fikk det. Seilasen til Borkum på ca 100 nm ble unnagjort i sol, litt vind og lite bølger. Vi reiste så fort vi kunne videre. Borkum var en fryktelig kjedelig havn. Pga dårlige værmeldinger valgt vi å gå til Delfzjil og prøve oss på kanalene gjennom Nederland.

Selve kanalsystem vi seilte på er en såkalt ”Fixed mast route”. Med andre ord vi slapp å ta ned masta. Det vi ikke fikk med oss i guideboka var selvsagt at det var veldig veldig grunt enkelte steder på ruta. Første etappe for oss var en sluse inn i Eemskanal ved Delfzjil som går til Groningen. Neste kanal heter Riet Deip og tar oss videre til innsjøen Lauwsmeer. En kort tur ut i innsjøen før neste kanal, Dokkumer Ee fører oss til byen Dokkum. Her er det grunt, ca 1,7-1,8 meter dypt og båten stikker 1,90. Måtte kjøre motor på full gass for å komme gjennom gjørma. Det er heldigvis ikke fjell og stein her så det går stort sett bra. Etter Dokkum går kanalen videre til Leeuwarden som er en relativt stor by. Prinses Margriet Kanaal starter i Leeuwarden og går videre til noen små innsjøer før den stopper i Lemmer.

Totaldistanse på denne delen er 96 nautiske mil eller 177 km som brukes som lengdeenhet for kanalfarere. Totalt har det vært 41 åpninger, dvs vippebroer eller sluser. De fleste broene er inne i byene. I Groningen var det 13 broer på bare noen få kilometer. Alle sammen må enten kalles opp på VHF eller de åpnes når brovakten ser deg. I de største byene er det konvoikjøring for å slippe å åpne alle broene for hver enkelt båt og dermed lage trafikkaos (for bilene). Ganske komisk når brovaktene som har ansvar for flere broer, først åpner en bro, vi kjører gjennom, han stenger broa og hiver seg på sykkelen og tråkker som en gal forbi oss som ligger og venter ved neste bro for så å åpne broen for oss. Deretter må han videre til neste. Når han kommer til siste bro ligger den en konvoi og venter der som skal andre veien og da er det samme turen tilbake. Bro opp, bro ned, ut på sykkel, opp med ny bro osv. Da er det greit at de krever noen få euro av oss. Måten de krever inn de på er verdt pengene alene. Brovakten sitter inne en bu med en stang med fiskesnøre og i enden er det festet en tresko. Den slenger han ut til oss så vi får lagt i pengene som han fisker opp igjen. Herlig system!

Fra Lemmer er den en sluse som fører oss ut i de store nederlandske innsjøene Ijsselmeer og Maarkermeer. I andre enden av disse sjøene ligger Amsterdam. Her kan man seile ut i havet igjen eller man kan fortsette i kanalene sydover til Vlissingen.

Vi fraråder alle som stikker dypere enn ca 1,70-1,80 å starte i Delfzijl. Det er for grunt og man står med hjerte i halsen nesten hele veien. Følgelig får det ikke så hyggelig som det egentlig er å seile rundt på dette fantastiske kanalsystemet. Det er bedre å gå inn ved Den Helder eller Ijmuiden da det er dypere herfra og sydover.

For dere som ikke stikker så dypt er det en fantastisk måte å se Nederland på, mange flotte byer og tettsteder og man treffer mange hyggelige mennesker. De fleste smiler, vinker og roper ”Hoi” når vi passere, enten de seiler selv, sitter på verandaen sin og spiser middag eller går langs kanalene inne i byene. Er man glad i dyr er det mange av dem underveis også. Kuer, sauer og hester i massevis. Velger man kanalene slipper man også å tenke på tidevann, trafikkseparasjonslinjer, store tankbåter i tillegg slipper man å ligge værfast om det er dårlig vær Nordsjøen.

Vi ble i Amsterdam i fire dager. Gikk rundt i byen og handlet litt, bare tittet på menneskene, var en tur i Zoo og gikk gjennom Red Licht District. Spennende dager, både for barn og voksne.

Planen var å seile videre via kanalene mot Vlissingen, men vi ombestemte oss da vi fant ut at det var begrenset åpningstid på en del broer på søndager, i tillegg var vi lei av å vente på broåpninger og trange kanaler. Vi reiste isteden vestover på Nordzeekanal som går fra Amsterdam til Ijmuiden og ut i Nordsjøen og fikk saltvann under kjølen igjen.

I Ijmuiden fikk vi besøk av Hallvard, Astrid & Eivind som hadde med forsyninger fra Norge. Gilde Salami og majones til Aurora og general til Morten. Vi ble med på biltur hjem til søsteren til Astrid som bor i nærheten av Leiden. Vi spiste lunch på nederlandsk vis med pannekaker. På kvelden fikk vi servert en vannvittig god middag hjemme hos Dina & Egbert og barna. Fint å få et avbrekk fra båtlivet også fikk Aurora lekt litt med noen andre enn mamma og pappa igjen. Vi hadde en kjempe fin dag alle sammen.

Dagen etter var vi underveis igjen. Sydover! Lange dager på havet og korte stopper for å sove, først i Stellendam og så i Zeebrugge i Belgia.

2. august satte vi kursen mot England og Dover. Vinden fikk vi selvsagt i mot igjen. Siden vi var midt inne mellom sandbankene på utsiden av Frankrike ble det motorseiling nesten hele dagen. I løpet av dagen ringt vi Tante Erle og sang bursdagssangen. Vi ble intervjuet av Radio Prime på satellittelefonen om turen så langt. Over selve ”Straigt of Dover” gikk veldig greit, til tross for mange store skip på vei sydover eller nordover. Vi skulle vestover. Pga mye fergetrafikk, må man kalle opp Dover Port Control og få tillatelse til å seile inn i havna. Vel inne i havna ble vi anvist plass i Granville Dock. Siden det er 6 meter forskjell på høyvann og lavvann kommer man bare ut og inn av gjestehavna fra fire timer før høyvann til fire timer etter høyvann. Vårt inntrykk av Dover er veldig bra. Veldig profesjonell service fra havnekontoret. De ordner det meste. Selve byen er stort sett veldig fin. De hvite klippene og Dover Castle er flott. Byen er ren og pen. Dog er det en del nedlagte butikker i enkelte områder som er preget av forfall. I tillegg er det mye fergetrafikk og mye tungtransport gjennom byen.

Etter et par dager i Dover hadde vi en solskinnsdag på Den Engelske kanal til Brighton. Dagen startet i sekstiden og vi fikk selvsagt kryss og motorseiling, men det var allikevel en strålende dag. Vi seilte langs hvite klipper hele dagen. Fantastisk flott! Aurora badet i bassenget sitt i cockpiten. Vel inne i gjestehavna måtte vi flytte rundt 4 ganger før havnesjefen endelig fant en plass som antagelig skulle være ledig noen dager.

Den største tabben så langt på turen fra skipperen var når vogna til Jørgen blåste på sjøen, uten Jørgen i heldigvis. Vogna sto på brygga uten bremsene på og forsvant over kanten uten at vi så det. Trodde noen minutter at jeg måtte på med dykkerutstyret, men lykken står den kjekke bi. Vogna hang fast på et gammelt fortøyningstau som hang under brygga. Vogna er like hel. Brighton havn og marina er veldig bra. Mye folk og båter, bryggepromenade med eksklusive butikker og dyre restauranter. Lang strand, men ikke noe sand, bare rullestein som er vanskelig å lage slott med og vond å gå på. Ellers er det en stor matbutikk og båtutstyrbutikker rett ved bryggekanten, det passet oss perfekt. Det var også veldig god service på havnekontoret. De har åpent 24 timer i døgnet og gjør alt de kan for at vi skal ha det best mulig. Men det koster. Vi betalte ca 30 pund pr natt. Ikke en uvanlig pris i dette landet.

Tirsdag 7. august sto skipperen opp til sol og vindstille kl 05.40 og kastet loss kl 6 mens de andre sov. Satte kursen mot Isle of Wight som ligger rett syd for Portsmouth. Stille og rolig ferd for motor før de andre sto opp ca kl 9. Mye fiskemerker ellers lite å se. Kom inn til Hasler Marina i Portsmouth kl 12.45. Ny 45 nm er unnagjort. Smart å starte tidlig så får vi mer ut av dagen. Blir A-menneske av dette livet.

Vi har nå tilbakelagt 993 nautiske mil siden vi kastet loss i øsende regnvær i Halden for litt over fem uker siden. Vi har i dag passert 0-meridianen og er nå på vestlige lengdegrader. Etter planen skal vi være på vestsiden helt til juni neste år. De neste dagene skal vi seile mot Falmouth helt sydvest i England hvor vi skal gjøre oss klare for den første store overseilingen. England til Spania. Midt mellom ligger den fryktede Biscayabukta. Rett i overkant av 400 nautiske mil og 3-4 dager uten å se land. Med oss på turen får vi gode venn og nabo, Rune.

Livet ombord

Livet ombord er selvsagt ganske annerledes enn det vi er vant med hjemme. De dagene vi ikke seiler står vi opp når vi våkner, pleier å være ca kl åtte. Spiser litt frokost og slapper av. Er vi i en by reiser vi inn til sentrum, titter på livet og tar en tur på cafè og bare slapper av. Er det sommer og sol reiser vi på stranda og slapper av. Andre dager bruker vi ganske mye tid på å handle proviant og utstyr. Ting tar tid når man må gå overalt og man ikke vet når man finner en bra butikk neste gang. Dermed blir handlekurvene ofte ganske store. Tilbake i båten må alt stues og pakkes i en ellers full båt. På kvelden slapper vi som regel av i båten med middag. Aurora ser kanskje en film på pc`en eller leser bok. Jørgen ligger og skravler eller sover. Line leser bøker eller leker med barna. Morten sitter med kart og pilotbøker og planlegger neste etappe. Når/hvis barna sovner i rimelig tid tar vi en øl eller litt rødvin i cockpiten.

De dagene vi er underveis står vi som regel opp så vi kommer oss av gårde ca kl 6. Som regel sover barna så Line og jeg tar felles styrevakt med kaffe. Mye kaffe. Når barna våkner blir det vasking og mating av barn. Utover dagen bytter vi på å ha styrevakt, pga amming til alle døgnets tider blir det litt mer vakt på meg. Vaktene går med til å se på havet, lese litt bok, drikke litt mer kaffe, høre på musikk, i tillegg ser man selvsagt over horisonten en gang i blant for å se etter andre båter, fiskemerker, osv. Båten går av seg selv, den trofaste autopiloten styrer dit den skal. Den som ikke har styrevakt lager lunch, leker med barn, leser bok eller bare slapper av. Med andre ord: I godvær slapper vi av uansett hva vi gjør. Det er ikke så trivelig på styrevakt i mye vind og regn, da man må følge mer med og det er ikke så lett å gjøre så mye annet. Vi har hatt noen av de dagene også.

Ellers er det utrolig hvor fort man blir vant til å leve på denne måten. Vi har det vannvittig bra. Vi er sammen med barna hele dagen. Vi gjør ingenting om vi ikke har lyst til det og vi reiser videre om vi blir lei av et sted. Selvsagt er det lange dager på vakt og mye som skal fikses, planlegges og ordnes hele tiden, men noen utfordringer må vi jo ha vi også. Vi har riktignok ikke vært på tur i mer ca fem uker, men vi har ikke angret en eneste gang på at vi kastet loss og la ut på drømmeturen.

Vi har det topp!

Solhilsen fra

Morten & mannskapet