Union Island
7. januar forlot vi
endelig Rodney Bay på St.Lucia med kurs sydover mot St. Vincent og bukta
Walllibou. Familien til skipperen var trygt om bord på flyet til Norge og båten
var nypolert og hadde fått nytt bunnstoff. Seilas sydover er drømmeføre her
borte. Jevn fin vind på rundt 10 m/s, inn ca 120 grader. Med andre ord: Fin slør
og god fart i båten. Temperaturen i lufta og i vannet er på rundt 27-28 grader
hver dag. Dermed er det bare deilig hvis man får en sjøsprøyt over seg. Vi ble i
Wallalibou i to dager. Vi utforsket kulissene fra den første Pirats of the
Caribbean filmen og fikk oss et ferskvannsbad i en foss. Artig å ha sett
kulissene, men de er ikke så flinke til å gjøre vedlikehold, så det er nok ikke
mange år før de er helt ødelagt.
Neste stoppested ble øya Bequia og
Admirality Bay. Ankret opp 100 meter fra stranda. Skilpadder og rokker svømte rundt
båten. På stranda var det en hule som Aurora syntes var stor stas. Etter et par
dager alene kom også den norske båten Harmonia. Skipperen fikk innvilget
permisjon fra Sol og ble med på fest på Devils Table. De reklamerer med ”Food
and barrels of rum”. På fest var også norske Mariann fra ”Fredag” som bor på øya
i vinterhalvåret. Det er hun som arrangerer jul for de skandinaviske seilerne
hvert år. Fra Bequia seilte vi sammen med
Harmonia mot drømmestedet, Tobago Cays. Stedet er naturreservat og består av
noen få ubebodde øyer som er beskyttet av Horseshoe riff. Passatvinden fra
Atlanterhavet står rett inn, men det er lite bølger pga revet. Vannet er
krystallklart og det var besøk av skilpadder rundt båten flere ganger hver
dag. Jolletur til revet for snorkling
ble det selvsagt også. Skipperen fikk seg et lite sjokk når det kom en hai på
1,5 meter allerede etter et minutt, men den var heldigvis reddest og svømte av
gårde med engang. Ellers er sikten fantastisk og det er mye liv. Fisker i alle
mulige farger. Omtrent som å svømme i et akvarium. Dog litt større….
Til tross for at Tobago Cays er et
fantastisk sted, fikk vi selvsagt litt motgang også. Alt fungerte som vanlig frem til
vi fikk kastet anker og Line, som vanlig, hoppet i vannet med dykkermaske for å
sjekke om ankeret hadde fått feste startet moroa. Ankeret lå litt dårlig så vi
slo bak for å dra ankeret ned i sanden. Ingen reaksjon fra giret. Girwiren var
knekt tvert av. Selvsagt skjedde dette når vi var på en av de få stedene som det
er umulig å få reservedeler. Vi fikk dog ordnet det midlertidig. Vi får håpe det
holder til Grenada. Neste problem på lista ble charterbåter som ankret for
nærme. To netter på rad ble vi nødt til å vekke naboen for å be de flytte seg
eller legge ut flere ankere. Blir dårlig nattesøvn av
sånt. Etter tre flotte dager på Tobago
Cays dro vi videre til Union Island og Chatham Bay. I løpet av ettermiddagen ble
vi åtte norske båter med seks barn og 25 voksne. Felles grilling på stranda på
restaurant Shark Attack på kvelden. Vel, restaurant består av 2 utendørs
griller, et skur med bardisk og fire langbord. Hummer, dorado og kylling med
tilbehør på menyen. Aurora var med de andre barna og så på film i en av båtene,
Jørgen var med på fest! Familien Heli-Hansen takket for seg ved midnatt, mens de
andre fortsatte til kl 03. Det er ulempen med små barn, men vi var i hvert fall
i bedre form enn de fleste andre dagen etter. Vi ligger fortsatt på Union
Island, men har flyttet oss til Clifton på den andre siden av øya. Her er det
mulighet for å fylle opp matlagerene igjen, i tillegg får vi sjekket ut av
landet før vi reiser til Grenada. Planen er å seile dit i løpet av mandag eller
tirsdag. I morgen er det også siste gang vi
treffer mange av de norske båtene. Noen er på vei nordover mot USA, mens noen
få, bl.a. vi er på vei sydover. Kanskje treffer vi noen av de i Irland i
juni. Som dere sikkert skjønner så har
vi det bare bra. Vi storkoser oss med strandliv, snorkling, perfekt seilevær,
sol, grilling med mer, også treffer masse hyggelige folk. Hilsen fra Jørgen, Aurora, Line
& Morten |