19 Sept. Aveiro
Escape Loggbok
Tom Gabrielsen
Sat 19 Sep 2009 20:24
|
Posisjon 40:39.388N
8:44.039W
Nei, internettforbindelsen ble borte gitt Derfor ingen bilder ennå.
Fredag dro vi inn til Porto igjen
og var på Cava-tur hos Calem, en av de eldste Portvinsprodusentene. En omvisning
i ren Disney stil, slik alle kjellerne i området med respekt for selv har rigget
til. Det eneste som manglet var kino med bevegelse i stolene og vannsprut samt
3-D briller. Nå er jeg kanskje litt sarkastisk, men det er også
meningen...
Det er faktisk en fornøyelse å se
at konseptet i omvisningen var slående lik den vi var på i Amsterdam
(Heineken). Men, det er lettfordøyelig og absolutt veldig
profesjonelt.
Vi fikk se de store
portvinstønnene, de største rommet rundt 80000 (åttitusen) liter vin. Den aller
aller største kunne ha 110000(etthundreogtitusen) liter, men den var "lånt" bort
til et annet portvinsfirma (hvordan drasser man rundt på noe slikt
?)
Til slutt var det selvsagt
prøvesmaking.
For å komme til Cavaområdet (Cava
= kjeller, altså der portvinen lagres) gikk vi over den kjente broen som IKKE er
tegnet av Gustaf Eifel (han tegnet jernbanebroen et par km lenger opp elven).
Broen KUNNNE godt ha vært laget av overskuddsmateriell fra Eifeltårnet, men det
var det ikke.
Tidliger på dagen hadde vi besøkt
bla. en bokhandel for å få kjøpt en guidebok å engelsk. Den fant vi etterhvert i
en bokhandel med en fantastisk trapp som senere vil bli beskrevet med bilder.
Det som var litt synd (for bokhandleren, Lello) var at nesten ingen kjøpte
bøker. De fleste var kun innom for å fotografere denne trappen. Vi besøkte også
et fantastisk bakeri. Jeg måtte spørre to ganger når kisen skulle ha 140 kroner
for et brød, noen rundstykker og en lefse med skinke og pølse. Det blir litt som
å besøke kafeteriaen i frognerparken eller på frognerseteren. Du betaler det
hvite ut av øynene fordi det er midt i turist-løypa, og det du får er rimelig
ordinære greier..det var min første tanke, men det skal sies at "lefsa med
skinke og pølse" var noe ut av en annen hverden når det gjelder smak. Tenk deg
en smørdeig av den overnaturlige typen, fylt med lag på lag med zerano skinke,
syltynne skiver med pepperoni og flere lag til med flortynne kjøttskiver fra det
beste av det beste skinkematerialet bare adskilt av tynne lag med majo og
diverse sauser....underveis til Aveiro spiste vi LITT av denne saken og måtte ha
et par timer på øyet i to skift før vi var i vater igjen.
Anyway, fredagsvelden ble
avsluttet på et institutt for portvin...intet mindre. Et slottslignende bygg
høyt over Porto (Solar Do Vinho Do Porto) er en del av komplekset der det
tidligere stod en kopi av Crystal Pallace i London (bygget til
verdensutstillingen i ????) Palasset ble revet for noen år siden, ikke veldig
smart spør du meg siden originalen i London brant ned for lenge siden slik at vi
i dag ikke har noen håndfaste beviser på at disse "Crystal Pallaces" har
eksistert. Vel, i sobre omgivelser med tykke stenmurer og glassvinduer kunne man
velge portvin fra en meny hvor prisen varierte fra 1,5euro til 110euro pr.
glass. Vi holdt oss i den lave enden av skalaen.
Det er overaskende godt med en
hvit SEC portvin, akkurat passe avkjølt sånn sent på kvelden med utsikt over
elven Duoro servert av en kelner som satte sin ære i å gjøre alt perfekt,
og med lav klassisk musikk i bakgrunnen.
Vi lette etter årgangene: 55(Sus),
59(Tom), 90(Martin) og 93(Thomas) men de glimret med sitt fravær. Det ble derfor
et lite glass 61-årgang for å hedre skipperns bror, Ståle.
Tidligere på dagen, ifbm.
omvisningen hs Calem (portvinsprodusenten husker du!) traff vi jentene fra
Cantare. Etter omvisningen hos Calem, og før avslutningen på Solar, spiste vi
alle 4 en nydelig middag i en sidegate hvor de lokale pleier å spise. Det er
kanskje en klisje, men det gjelder å komme seg vekk fra hovedgata. Da får du
bedre mat til langt rimeligere priser, og ikke minst hyggeligere kelnere som
jobber for hver gjest i stedet for de som agerer med en mine som om de eide hele
etablissementet.
Lørdag stod vi opp i grålysningen,
sånn i 1030 tiden og brukte et par timer med elendig internett på å bestille
flybilletter til yngstegutten. Det er rart med det, det finnes utrolig mange
billige flybilletter men ingen dit du vil reise..kjenner deg igjen, ja
?
Etterhvert tok vi bena fatt for å
proviantere. Etter å ha trasket en stund ga vi opp å finne den butikken som
skulle ligge "rett frem og til venstre". Vi avsluttet spaserturen ved en
fiskeutstyrsbutikk hvor det ble innkjøpt noen blylodd og en wobbler. Vi får
satse på fiskelykken. Nå tror jeg ikke vi skal lide noen nød. Fryseren,
kjøleskapet og kjøleboksen er full av mat. I tillegg er det usansynlige mengder
hermetikk og tørrfor under dørkplatene. Det eneste vi egentlig manglet ver vel
melk, og det klarer vi oss uten et par dager.
Ut fra Leixos og den råttne
fiskelukta til et hav som lå der så rolig så rolig. Litt havdønninger, og 2-3sm
vind. Vi satte genakeren men ga opp etter en times tid. Vinkelen ble for skarp,
og vinden for svak. Det ble storseil og motor.
Utpå ettermiddagen ankom vi
Aveiro. Selve byen ligger et stykke opp i en av elvene som danner et delta
området. Reeds mener at det kun er aktuelt med ankring i området ved
innseilineg, men oppgir telefonnummeret til en kar som vistnok kan hjelpe til
med kaiplass nærmere byen. Vi valgte ankringsplassen, og vi ble ikke skuffet.
Omgivelsene var interesante. En idyllisk småflyplass, palmer langs en strand
utenfor noe som lignet et nedlagt militærområdet og småhusbebyggelse med en
liten fergeterminal. Innenfor moloen følte vi oss trygge sammen med 6-7 andre
båter. Vi nøt ankerdrammen i solnedgang over atlanteren utenfor den halvøyen vi
lå på innsiden av.
Middag, og så til sengs. Vi
vurderer om vi blir her en dag til for å besøke byen som Michelin guiden skryter
av. Det er det som er greit med å være på tur. Man kan bare ta en dag til hvis
man har lyst.....
Natti natti
|