El capitan var den første som kom seg ut i køya i morges. Her skulle det ikke somles. Det var viktig å komme i gang tidlig med dagens seilas som skulle ta oss til Grenada.

Men ikke før kaffevannet var satt på var det rabalder oppe i cockpiten. Dingyen som vi hadde fortøyd bakpå båten var i løpet av natten blitt borte. Alle skylte på de andre om hvem som hadde fortøyd kvelden før uten at det hjalp noe på problemet. Dingyen var borte. Heldigvis førte strømmen i sjøen inn mot land og Tron tredde på seg svømmeføtter og maske for å svømme til land for å se etter dingyen. Ikke før han hadde kommet i land så han gummibåten ligge på land på kaia et stykke lenger bort. Ved siden av den sto det noen lokale innbyggere som lurte på om det var vår dingy. Tron sa som sant var, at det var det.

De lokale gutta kom så med historien om at en fisker hadde funnet båten i fire-tiden om morgenen når de var på vei ut til dagens fiske. Synes selv det er ganske imponerende at man klarer å se en liten gummibåt i sjøkanten når det er så bekmørkt ute som det er så tidlig på morgenkvisten. Men de om det.

Fiskeren hadde sagt han ønsket 500 EC (ca. 1200 kroner) i finnerlønn for en så dyr båt. Den måtte jo minst være verd minst 5000 Euro. Og motoren så jo helt flunkende ny ut. Jaja, tenkte Tron, og dro ut til seilbåten igjen for å formidle budskapet til resten av mannskapet.

Så vi endte opp med å betale 300 EC for å få dingyen tilbake. Neste gang blir det nok hengelås på båten.

Men man kan ikke dvele over spilt melk. Allerede klokka 8 var vi på vei ut av oppankringsplassen på vei mot Grenada. Etter vel 6 timers seiling var vi på vei inn til St-Georges havn på Grenada.

Annie ville prøve brettet.

Lokal boatboy.

James Bond i god stemning før middagen.

Klar for et bedre måltid.

Annie styrer skuta med stø hånd.

Overskyet på Grenada i dag.

Jon i kjent positur.

Sånn går nå timene.

Livsnytere.

Fridtjov på sin faste plass.

Vi prøvde spinnakeren i dag.

Nytt land, nytt flagg.

Marinaen i St-George’s.