Fridtjov sliter litt med stiv muskulatur i nakkeregionen og var tidlig av gårde i morges for å ta turen innom det lokale massasjeinstituttet. Selv om Arnes vidundersalve var vel og bra, og hadde sin funksjon, ønsket Fridtjov mer hardhendt behandling for å få bukt på problemene. Thaimassasje var visst løsningen. Bergmann ser fornøyd ut nå.

Har etter hvert funnet ut at været her nord på øya ikke er så veldig stabilt. Sola og skyene med enkelte regnbyger kommer vekselvis innover øya. Har inntrykk av at det regner daglig her, bare ikke i de store mengdene. Lenger ute på havet ser vi alltid blå himmel. Fristelsen til å seile sørover er til å ta og føle på.

Dessverre var det negative tilbakemeldinger angående autopilot i dag og. Kommer nok ikke før torsdag er siste melding. Ja, det er lov å håpe.

Litt skuffet og tafatt bestemte vi oss allikevel for å ta skuta ut på en liten seiltur i dag og flytte oss til marinaen som ligger inne i sentrum, noen kilometer fra der vi har ligget tidligere. Noe dyrere, men tror nok likevel vi vil trives mye bedre her som det er mer sentralt.

Vel utafor havna fikk vi bra med vind i seilene, sola slapp fram bak skylaget og smilene var igjen å se hos det ellers etter hvert litt mutte mannskapet.

Skyene er i ferd med å slippe taket. Tron begynner allerede nå å bli litt lei av å høre hvilket naturtalent han er bak roret. Den gutten burde tatt skuta over Atlanteren på egenhånd mumles det om i bakgrunnen.

Sola skinner igjen på frosne kropper. Legg merke til Fritjov’s moteriktige nye Nike briller, rød badeshorts og uoriginale hvite crocs. Mangler bare Marlboro’n i munnviken, så er han så klar som man kan bli for nye utfordringer.

Sjekk den franske skuta i bakgrunnen…

….akterutseilt.

Inne i havna og skyene er tilbake.

El Capitan er fornøyd etter noen timer på sjøen.

Velfortjent ankerdram.

Fridtjov snakker med Mads på telefonen for å fortelle om utsatt avreise og avklaring om værforhold de nærmeste dagene.