Kapp Verde- St. Lucia 13. døgn

30. november 2015 kl 1200 UTC -3

Posisjon: N 14.52.3 W 57.37.7

COG: 270

SOG 5-6 kn

Vind:  9 ms

Utseilt distanse siste døgn: 120 nm

Utseilt distanse fra Kapp Verde:  2024 nm

Distanse igjen til St. Lucia: 198 nm

Vær: overskyet, fare for squalls , 29 grader,

Bølger: 2,5 , havdønninger: 3 m

Antall flygefisk på dekk: 1 som klamrer seg fast

Middag:  pasta med kjøttaus. Toffeefe til dessert!

 

Jammen santen klatret vi opp på 6.plass, men 1 nm margin!! Vi lå og knivet med Hijeira fra Las Palmas til Kapp Verde og seilte i mål like før dem. de slo oss på handicapet men gøy å seile fra de alikevel. Nå har de lusket seg innpå oss etter at vi mistet spribom og superfart, men i natt skle vi forbi.  Begredelige 120 nm siste døgn, det er snitt på 5nm i timen. Nå har vi lagt hodene i bløt og tenkt på alternativene. Vi har mulighet til to forseil, men vanskelig uten spribom. Vi kan teste lettvindseilet, men plutselig er det en squall og 15 ms, vil det tåle det? Vi har valgt å sette opp stormfokken på kutterstaget, det er også en god øvelse i å sette opp under seil. Ser ut som om det gir oss en liten knop mer og det er kanskje alt som skal til for å slå gubbene fra England. Våre gode venner i de norske båtene Shoshana og Vaares er allerede i mål, men de skal seile fortere enn oss med sine båter. Litt misunnelig i går kveld mtp at de ville få purke hele natten med tampene i land mens vi sliter oss ut av Tornerosesøvnen på nattevakt her. Men, det er ikke hver dag man krysser Atlanterhavet så vi er igrunnen heldig som får duppe her ute et par dager til. Yeah right!

Natten har vært bra, ungdommene har fått sove og Reidun og jeg har tatt natten. Den damen er helt utrolig, baker brød i nattens mulm og mørke mens jeg har mer enn nok med å ikke sovne stående. Har hørt gjennom hele repertoaret til jan eggum på ipod’en i natt. Det er så konge når man så får bakvakt på benken, kan lulle seg inn i et teppe og la båten vugge meg i søvn. Det beste stedet å sove under seil! Det ble ferskt brød til frokost da jentene dukket opp på morgenkvisten.

Så hva gjør man på om dagene på havet: morgenvakten vasker cockpit og kanskje lager nokke godtt til lunsj. Jeg laster ned mail og skriver logg. Ser på værmelding og sender mail til familie og Britt og Erik som trofast har holdt oss med selskap på havet. Hver dag får vi resultatlister fra ARC, Reidun analyserer disse hver dag og pusher på for å seile fortere. Den damen har konkurranse instinkt.  Vi spiser middag før solnedgang og legger plan for nattens seilføring i forhold til vær, lufter tanker og leser mailer. de siste dagene har også hatt innslag av julekalender, veldig stas.

I dag er det første desember! Vi skal ha risengrøt og kakemenn til lunsj! det har jeg gledet meg til lenge. Det er en fin dag på havet, alltid litt vugging men ikke helt haraball. Men, plutstselig kommer en bølge fra den rareste vinkel og er du dum nok til å slappe skikkelig av på lo benk så ligger du på dørken på ett sekund!

 

Vi håper å komme frem i morgen før kvelden og mørket kommer. Så mye mer stas å komme inn i dagslys. Kankjse den lille stormjibben kan hjelpe oss?? En liten knop ekstra i timen vil være helt avgjørende. Snart passerer vi Barbados på babord side, ikke det kult?

 

Nå begynner den følelsen i kroppen, en uro, vi er snart fremme, en helt spesiell følelse.

 

Har aldri vært så nærme St Lucia som vi er nå!

 

Fra vitsegalleriet:

Hva er du ikke kan trimme på en seilbåt?

Hekken

 

Flere gode grunner til å krysse Atlanterhavet:

1. du blir nøttebrun

2. du kan gå med røde bukser

3. du kommer til Karibien

4. du har god grunn til å føle deg tøff

5: man får god tid til å lage vitser

6. man kan spise tofeefee på en mandag

7. man kan si “den gangen jeg krysset Atlanteren”

8. gratis detox med litt magesjau og mye svetting

 

vi sliter litt med å finne flere gode grunner..........

 

 

snakkes i morgen, på tampen!