Reisebrev fra Egil

Tora's blog
Halvard Thorstein
Fri 26 Oct 2007 15:44
TORATUR
 
Hei.  Jeg er Egil og har vært med Halvard om bord på TORA en måneds tid fra Madeira til Kanariøyene. Halvard har bedt meg om å legge ut noen av bildene mine, samt skrive litt om min opplevelse av etappen.
 
Nå skriver Jan fortløpende fra turen og fikser det på en utmerket måte, så jeg vil ikke gå ham i næringen der. Jeg skal bare dytte inn noen usammenhengende og skrå blikk på det vi har opplevd.
 
 
 
 
 
SKIPPER´N
De fleste som leser dette kjenner vel Halvard. Det er en trivelig og positiv kar som er lett å like. Nå holder han på med sitt livs store båttur. Han har bygget tre båter i betong før han fikk til en han torde å reise så langt med. Forberedelsene tror jeg har vart i ca 20 år eller noe der omkring.
 
Halvard liker å seile, men nå slites han mellom lysten til å seile og trangen til å være sammen med familie og barnebarn og alt det der. Han oppholder seg fysisk i båten for tiden, men jeg tror tankene hans er like mye hjemme. Han forsvinner stadig inn i lugaren foran med mobiltelefonen sin og lukker døra etter seg.
 
Han bedyrer også at når han er ferdig med denne turen skal han bare ligge i bøya i Buersundet og kose seg sammen med barnebarna. Kanskje bare en bitte liten tur rundt Buerøya. Jeg skulle gjerne hatt en sånn bestefar som Halvard da jeg var liten.
 
 
 
 
JAN
Jan er mer eller mindre heltids seiler, bor i båt, og har vært de fleste steder i verden. Om bord i TORA har han tatt på seg rollen som turrreferent, kokk, guide, tolk med mer.
 
Jan er glad i kaker. Når han plutselig blir borte for oss i en eller annen by, da vet vi at han etter en halv times tid dukker opp om bord med et lurt smil og …..jada…. kaker! Den dagen jeg dro hadde han sjokoladekake til frokost. Heavy duty varianten med masse høyoktan sjokoladekrem.
 
Han liker også å lage mat, og han elsker å trylle fram saker og ting fra byssa mens vi seiler. Det koster visst ikke Jan en kalori å stå på dodøra og lage kålruletter selv om TORA ligger flat i en kuling. Vi andre om bord har gitt opp konkurransen om å bli kokk om bord. Jan blir sulten før oss og er allerede i gang når vi begynner å lure på om det er på tide med litt mat. Vi tar heller oppvaska.
 
 
 
 

NATTSEILING
Nattseiling på havet i en liten båt er spesielt. Når man bruser frem i svarte mørket og titter opp på den fantastiske mengden stjerner som funkler der oppe kan man fundere på så mye. Hvor i all verden kommer alt det greiene fra? Er det flere som er ute og seiler der oppe et sted? Hva er det egentlig man sitter og glaner opp på?
 
Dersom man har anlegg for å bli religiøs, så hjelper det helt klart godt på med en  rolig nattevakt uten måne. Det er svart som rakkeren, og tusner av fremmede verdner titter ned på deg.
 
Halvard satt slik en natt og funderte da en delfin spratt ut av vannet rett bak ryggen hans, prustet og forsvant videre i natten som en lysende grønn torpedo av morild.
 
Han snakket om dette i flere dager etterpå. Underbuksa ble vasket dagen etter.
 
 

HVAL OG DELFINER
Jo da….. visst er delfin en hval. Vi har sett mye småhval. Grindhvalene ligger stort sett der og dupper og blåser. Trøtte typer.
 
Delfinene derimot! FY  F……..  De kommer rasende mot båten i høye svev, ofte 2-3 meter. Deretter legger de seg oppunder baugen og leker. Hvis en legger seg helt foran i baugen og strekker hånden ned til vannet så kommer helt opp, legger seg på siden og betrakter deg.
 
Delfiner gjør noe med deg. Det hjelper ikke å ha passert 50 år med god margin. Man blir revet med likevel. De er perfekte dyr, de utstråler kraft og selvsikkerhet, de virker vennlige, og de tar kontakt med deg. Vet ikke riktig hva det er med dem, men det er muligens noe med at de virker så sterke og uavhengige. De trenger deg aldeles ikke, men likevel tar de kontakt med deg som om de gjerne vil dele sin uhemmede livsglede med deg. Man får en varm god følelse inne i seg den tiden de deler med deg, og alle andre tanker er blåst ut av hodet.
 
 

HAVNER
På Kanariøyene har det vært stor byggeaktivitet de siste årene. Jan mener de burde ha en byggekran i flagget sitt. Et av resultatene av denne byggeaktiviteten er at det har dukket opp nye marinaer både her og der. Det er mye lettere å finne trygge havner nå enn for bare få år siden.
 
Når Atlanteren legger vrangviljen til så blir det grovt. Havnene er seriøst store betongkonstruksjoner som ligger direkte ut mot havet.
 
Siden havnene ligger fordelt rundt runde øyer, så har de en lov som sier at de må ta i mot alle fartøyer som trenger nødhavn. Hvis det f. eks. kommer opp en storm fra vest, så tømmes alle havnene der. Alle båtene går til havnene på østsiden, og de fylles opp så man kan gå tørrskodd over dem. Det er unntakstilstand, og alle hjelper til. Slik må det nok være på en øy uten skjærgård og fjorder. Man må ta i mot det været man får tildelt uten å kny.
 
 
 
 
 

HAVNEVAKTER
Havnevaktene står det nok ikke så bra til med. De jobber i Securitas og har uniform, kølle og håndjern.
 
Det kan virke som om visse kriterier må være oppfylt for å få jobben:
 
Man må ha stor autoritet.
Man må ikke kunne et eneste ord engelsk
Man må ikke kunne knyte en knute
Man må ikke kunne noe som helst om båter, som for eksempel hvor mye vann det må være under dem der de blir tildelt plass
Man må være helt overbevist om at en seiler ikke kan håndtere en båt og derfor trenger detaljerte instruksjoner på spansk når det skal fortøyes.
Boots og bart er en fordel.
 
Vi opplevde å bli flyttet i mørket til en plass der det ikke var vann nok. Rett på grunn.
 
Knutene de laget gled opp. De var ikke knuter.
 
Vi så en havnevakt som hadde bundet en seilbåt fast i baugen. Den var umulig å manøvrere.
 
Likevel virket det som de gjorde alt i beste hensikt. Kanskje vi båtfolk ikke er helt lette å ha med å gjøre heller?
 
Noen marinaer utmerket seg positivt. La Gomera er et slikt sted. Der bare ordner ting seg, og betjeningen er avslappet og vennlige. Papirer? Manjana! De gliser og ler. Havna anbefales om dere skal ut å seile.
 
 

TIMESHARE
Vi stakk for moro skyld innom Anfi Del Mar som er timeshare paradiset Bjørn Lyng skapte syd på Gran Canary. Til vår store overraskelse ble vi vinket inn i havnen og fikk overnatte. De vil visst gjerne ha litt spesielle båter innom der av og til for å kaste glans over anlegget.
 
Jeg tok en liten tur opp i den store salen der de som lokkes inn av gateselgerne blir samlet før superselgerne går løs på dem. Det var en underlig opplevelse. Nesten som et vekkelsesmøte. Suggererende stemning og stor ståhei hver gang noen undertegnet en kontrakt.
 
Det er forresten ingen dårlig forretningside å selge samme leilighet til 52 ganger i stedet for å bare selge den til en person. Alle må visst i tillegg betale en service avgift på en del tusen i året for at leiligheten skal holdes i orden alle de ukene de ikke kan bruke den. Det må bli et fascinerende regnestykke for selgeren. At det finnes en desperat annenhånds timeshare marked der tidligere kjøpere fallbyr sine andeler til en brøkdel av prisen klarer de også å la være å nevne i denne salen.
 
 

SJØMANNSKIRKEN
Halvard og Jan dro i vei for å finne Sjømannskirken. Der ble de intervjuet om den farefulle ferd.
 
Dagen etter dukker ”Kjerka” opp ombord i TORA for å foreta skipsbesøk. Han hadde med et krusifiks som ble overrakt skipperen. Nå har TORA et eget lite alter som kan brettes ut når det trengs, og det skal man ikke se helt bort fra av og til kan være litt nyttig.
 
”Kjerka” hadde også med seg vafler om bord. Det er tradisjon. Kokken vår (Jan) mente han hadde noe å tilføre oppskriften. Han nevnte noe om smør og egg.
 

ANKRING
Der det går an er det deilig å ankre opp. Man ligger litt for seg selv og kan bare hoppe uti om morgenen. Morgenstellet er enkelt. Det er viktig at ankeret får tak i sand, og ankeret må alltid sjekkes for se at det ikke ligger på stenbunn med bare en liten finger fast i en sprekk. Man sover ikke godt før man har sjekket ankeret og aktivert ankeralarmen på GPSen.
 
 

KAKERLAKKER
Skipperen vår er en sindig kar. Som pensjonert brannmann har han vært med på mye skummelt, og lar seg ikke vippe av pinnen sånn uten videre.
 
Imidlertid har han utviklet kakerlakk fobi. Han snakker om gassing av båten. Han har satt ut gift. Han bruker halve ølbokser på tauene så ikke kakerlakkene skal krabbe om bord den veien. (Det er nok ikke lett for en kakerlakk å holde balansen på tauet når promillen blir høy)
 
En natt våknet jeg brått av rabalder på dekk. Da kjempet vår pensjonerte brannmann innbitt med vannslangen mot en kakerlakk som var sååååå stor. (Dere vet laksefiskerne i Lågen beskriver størrelser…) Faenskapet ble spylt på havet. Så langt har skipperens innsats betalt seg. Skuta er uten kakerlakker så langt.
 
 
 
VEDLIKEHOLD
Det tar på en båt å være på tur. Den må vedlikeholdes underveis. Mange slakker av i varmen og skal gjøre alt i morgen eller dagen etter. Kanskje.
 
Halvard svinger skrape og lakkost, og TORA holder derfor stilen.
 
 
 
 
 
HALVARDS FLAGG
Halvard liker ikke at flagget blir frynsete bak. Flagg skal være hele og pene.
 
I langturmiljøet er det imidlertid sånn at jo mer falmet flagget er og jo mindre det er igjen av det, jo tøffere er du.
 
Vi får se hva han gjør etter hvert. Han er vel ikke akkurat noen status streber, så det kan vel hende Lisbeth dukker opp med et nypresset flagg.
 
Mannskapet har imidlertid lagt inn forslag om at han lar det henge til han kommer hjem og så spikrer det på veggen i stua. Det blir fint å peke på når han i beste hvalfangerstil skal fortelle barnebarna om ………osv.
 
 

UTESEILERE
Vi møter hele tiden folk som har bodd i båtene sine i mange år.
 
De ser ut til å dele seg i to hovedgrupper. Det er de som har lurvete båter og slitne klær og som snakker med bare store bokstaver om sine opplevelser.
 
Og så har vi de som bare lever et helt normalt liv om bord og som du aldri ville gjette at hjemmet deres er en båt.
 
 

KLESVASK
Selv i en båt må det vaskes klær. Sokker og sånt blir fort litt eksplosive. Det er tre alternativer:
 
Man leverer på vaskeri og alt lukter parfyme etterpå. Akkurat som av tyskerne.
Man vasker selv på marinaens vaskemaskin. Den beste metoden.
Man vasker i bøtter med vannslangen på brygga. Det blir som det blir……..
 
 
 
 
 
MUREREN TIL GUD
Det må være en ernergisk kar med stor virketrang. Når du seiler forbi en Kanariøy så ser du fort på kartet at det er en del kilometer ned til bunnen. Like innenfor har Mureren løet opp en svær øy av lava og pimpestein, gjerne med et digert fjell på midten. Teide for eksempel er 4000 meter høy fra vannet. Den går opp gjennom skyene og langt opp på himmelen.
 
Mureren til Gud er grovarbeider. Alle som har klatret litt i byggverket hans ser at han ikke var på skolen den dagen de lært å bruke pussebrett og fils eller hva det nå heter.
 
 
 
 
 

REISEBUDSJETT
Alle seilere snakker om saker og ting som går i stykker om bord og må repareres. Helst bør man ha med ekstra av alt.
 
Alle seilere burde ha med seg et ekstra reisebudsjett. Jeg tror de må være laget av fryktelig dårlige materialer. Nå har jeg sittet og hørt på seilere en måneds tid, og alle snakker om disse budsjettene om bord som har en lei tendens til å sprekke eller lekke eller bryte helt sammen.
 
De er også fryktelig vanskelige å få fikset igjen. De lar seg visst ikke verken tette eller reparere uten at man må i land en lang stund for å få ordnet det. Jeg tror heller ikke de leveres med reklamasjonsrett. Ingen vil ha et havarert reisebudsjett.
 

HJEMME IGJEN
Nå er jeg hjemme igjen, og da det lysnet den første morgenen her hjemme var det én ting som slo meg. Fy flate så fint det er i Norge! Man må visst bort litt for å se det.
 
Nå får det holde med skriveriene. Jeg legger ved noen usorterte bilder fra turen etter hvert.
 
Gleder meg til å seile med Halvard og Lisbeth igjen i Karibien. Det snakkes om karneval i Trinidad i februar.
 

Hilsen Egil.