NATTSEILING
Nattseiling på havet i en liten båt er spesielt. Når man
bruser frem i svarte mørket og titter opp på den fantastiske mengden stjerner
som funkler der oppe kan man fundere på så mye. Hvor i all verden kommer alt det
greiene fra? Er det flere som er ute og seiler der oppe et sted? Hva er det
egentlig man sitter og glaner opp på?
Dersom man har anlegg for å bli religiøs, så hjelper det helt klart godt på
med en rolig nattevakt uten måne. Det er svart som rakkeren, og tusner av
fremmede verdner titter ned på deg.
Halvard satt slik en natt og funderte da en delfin spratt ut av vannet rett
bak ryggen hans, prustet og forsvant videre i natten som en lysende grønn
torpedo av morild.
Han snakket om dette i flere dager etterpå. Underbuksa ble vasket dagen
etter.
HVAL OG DELFINER
Jo da….. visst er delfin en hval. Vi har sett mye
småhval. Grindhvalene ligger stort sett der og dupper og blåser. Trøtte
typer.
Delfinene derimot! FY F…….. De kommer rasende mot båten i høye
svev, ofte 2-3 meter. Deretter legger de seg oppunder baugen og leker. Hvis en
legger seg helt foran i baugen og strekker hånden ned til vannet så kommer helt
opp, legger seg på siden og betrakter deg.
Delfiner gjør noe med deg. Det hjelper ikke å ha passert 50 år med god
margin. Man blir revet med likevel. De er perfekte dyr, de utstråler kraft og
selvsikkerhet, de virker vennlige, og de tar kontakt med deg. Vet ikke riktig
hva det er med dem, men det er muligens noe med at de virker så sterke og
uavhengige. De trenger deg aldeles ikke, men likevel tar de kontakt med deg som
om de gjerne vil dele sin uhemmede livsglede med deg. Man får en varm god
følelse inne i seg den tiden de deler med deg, og alle andre tanker er blåst ut
av hodet.
HAVNER
På Kanariøyene har det vært stor byggeaktivitet de siste
årene. Jan mener de burde ha en byggekran i flagget sitt. Et av resultatene av
denne byggeaktiviteten er at det har dukket opp nye marinaer både her og der.
Det er mye lettere å finne trygge havner nå enn for bare få år siden.
Når Atlanteren legger vrangviljen til så blir det grovt. Havnene er seriøst
store betongkonstruksjoner som ligger direkte ut mot havet.
Siden havnene ligger fordelt rundt runde øyer, så har de en lov som sier at
de må ta i mot alle fartøyer som trenger nødhavn. Hvis det f. eks. kommer opp en
storm fra vest, så tømmes alle havnene der. Alle båtene går til havnene på
østsiden, og de fylles opp så man kan gå tørrskodd over dem. Det er
unntakstilstand, og alle hjelper til. Slik må det nok være på en øy uten
skjærgård og fjorder. Man må ta i mot det været man får tildelt uten å
kny.
HAVNEVAKTER
Havnevaktene står det nok ikke så bra til med. De jobber
i Securitas og har uniform, kølle og håndjern.
Det kan virke som om visse kriterier må være oppfylt for å få jobben:
Man må ha stor autoritet.
Man må ikke kunne et eneste ord engelsk
Man
må ikke kunne knyte en knute
Man må ikke kunne noe som helst om båter, som
for eksempel hvor mye vann det må være under dem der de blir tildelt
plass
Man må være helt overbevist om at en seiler ikke kan håndtere en båt og
derfor trenger detaljerte instruksjoner på spansk når det skal
fortøyes.
Boots og bart er en fordel.
Vi opplevde å bli flyttet i mørket til en plass der det ikke var vann nok.
Rett på grunn.
Knutene de laget gled opp. De var ikke knuter.
Vi så en havnevakt som hadde bundet en seilbåt fast i baugen. Den var
umulig å manøvrere.
Likevel virket det som de gjorde alt i beste hensikt. Kanskje vi båtfolk
ikke er helt lette å ha med å gjøre heller?
Noen marinaer utmerket seg positivt. La Gomera er et slikt sted. Der bare
ordner ting seg, og betjeningen er avslappet og vennlige. Papirer? Manjana! De
gliser og ler. Havna anbefales om dere skal ut å seile.
TIMESHARE
Vi stakk for moro skyld innom Anfi Del Mar som er
timeshare paradiset Bjørn Lyng skapte syd på Gran Canary. Til vår store
overraskelse ble vi vinket inn i havnen og fikk overnatte. De vil visst gjerne
ha litt spesielle båter innom der av og til for å kaste glans over
anlegget.
Jeg tok en liten tur opp i den store salen der de som lokkes inn av
gateselgerne blir samlet før superselgerne går løs på dem. Det var en underlig
opplevelse. Nesten som et vekkelsesmøte. Suggererende stemning og stor ståhei
hver gang noen undertegnet en kontrakt.
Det er forresten ingen dårlig forretningside å selge samme leilighet til 52
ganger i stedet for å bare selge den til en person. Alle må visst i tillegg
betale en service avgift på en del tusen i året for at leiligheten skal holdes i
orden alle de ukene de ikke kan bruke den. Det må bli et fascinerende
regnestykke for selgeren. At det finnes en desperat annenhånds timeshare marked
der tidligere kjøpere fallbyr sine andeler til en brøkdel av prisen klarer de
også å la være å nevne i denne salen.
SJØMANNSKIRKEN
Halvard og Jan dro i vei for å finne Sjømannskirken.
Der ble de intervjuet om den farefulle ferd.
Dagen etter dukker ”Kjerka” opp ombord i TORA for å foreta skipsbesøk. Han
hadde med et krusifiks som ble overrakt skipperen. Nå har TORA et eget lite
alter som kan brettes ut når det trengs, og det skal man ikke se helt bort fra
av og til kan være litt nyttig.
”Kjerka” hadde også med seg vafler om bord. Det er tradisjon. Kokken vår
(Jan) mente han hadde noe å tilføre oppskriften. Han nevnte noe om smør og egg.
ANKRING
Der det går an er det deilig å ankre opp. Man ligger litt
for seg selv og kan bare hoppe uti om morgenen. Morgenstellet er enkelt. Det er
viktig at ankeret får tak i sand, og ankeret må alltid sjekkes for se at det
ikke ligger på stenbunn med bare en liten finger fast i en sprekk. Man sover
ikke godt før man har sjekket ankeret og aktivert ankeralarmen på GPSen.
KAKERLAKKER
Skipperen vår er en sindig kar. Som pensjonert
brannmann har han vært med på mye skummelt, og lar seg ikke vippe av pinnen sånn
uten videre.
Imidlertid har han utviklet kakerlakk fobi. Han snakker om gassing av
båten. Han har satt ut gift. Han bruker halve ølbokser på tauene så ikke
kakerlakkene skal krabbe om bord den veien. (Det er nok ikke lett for en
kakerlakk å holde balansen på tauet når promillen blir høy)
En natt våknet jeg brått av rabalder på dekk. Da kjempet vår pensjonerte
brannmann innbitt med vannslangen mot en kakerlakk som var sååååå stor. (Dere
vet laksefiskerne i Lågen beskriver størrelser…) Faenskapet ble spylt på havet.
Så langt har skipperens innsats betalt seg. Skuta er uten kakerlakker så langt.
VEDLIKEHOLD
Det tar på en båt å være på tur. Den må vedlikeholdes
underveis. Mange slakker av i varmen og skal gjøre alt i morgen eller dagen
etter. Kanskje.
Halvard svinger skrape og lakkost, og TORA holder derfor stilen.
HALVARDS FLAGG
Halvard liker ikke at flagget blir frynsete bak. Flagg
skal være hele og pene.
I langturmiljøet er det imidlertid sånn at jo mer falmet flagget er og jo
mindre det er igjen av det, jo tøffere er du.
Vi får se hva han gjør etter hvert. Han er vel ikke akkurat noen status
streber, så det kan vel hende Lisbeth dukker opp med et nypresset flagg.
Mannskapet har imidlertid lagt inn forslag om at han lar det henge til han
kommer hjem og så spikrer det på veggen i stua. Det blir fint å peke på når han
i beste hvalfangerstil skal fortelle barnebarna om ………osv.
UTESEILERE
Vi møter hele tiden folk som har bodd i båtene sine i
mange år.
De ser ut til å dele seg i to hovedgrupper. Det er de som har lurvete båter
og slitne klær og som snakker med bare store bokstaver om sine
opplevelser.
Og så har vi de som bare lever et helt normalt liv om bord og som du aldri
ville gjette at hjemmet deres er en båt.
KLESVASK
Selv i en båt må det vaskes klær. Sokker og sånt blir fort
litt eksplosive. Det er tre alternativer:
Man leverer på vaskeri og alt lukter parfyme etterpå. Akkurat som av
tyskerne.
Man vasker selv på marinaens vaskemaskin. Den beste metoden.
Man
vasker i bøtter med vannslangen på brygga. Det blir som det blir……..
MUREREN TIL GUD
Det må være en ernergisk kar med stor virketrang. Når du
seiler forbi en Kanariøy så ser du fort på kartet at det er en del kilometer ned
til bunnen. Like innenfor har Mureren løet opp en svær øy av lava og pimpestein,
gjerne med et digert fjell på midten. Teide for eksempel er 4000 meter høy fra
vannet. Den går opp gjennom skyene og langt opp på himmelen.
Mureren til Gud er grovarbeider. Alle som har klatret litt i byggverket
hans ser at han ikke var på skolen den dagen de lært å bruke pussebrett og fils
eller hva det nå heter.
REISEBUDSJETT
Alle seilere snakker om saker og ting som går i
stykker om bord og må repareres. Helst bør man ha med ekstra av alt.
Alle seilere burde ha med seg et ekstra reisebudsjett. Jeg tror de må være
laget av fryktelig dårlige materialer. Nå har jeg sittet og hørt på seilere en
måneds tid, og alle snakker om disse budsjettene om bord som har en lei tendens
til å sprekke eller lekke eller bryte helt sammen.
De er også fryktelig vanskelige å få fikset igjen. De lar seg visst ikke
verken tette eller reparere uten at man må i land en lang stund for å få ordnet
det. Jeg tror heller ikke de leveres med reklamasjonsrett. Ingen vil ha et
havarert reisebudsjett.
HJEMME IGJEN
Nå er jeg hjemme igjen, og da det lysnet den første
morgenen her hjemme var det én ting som slo meg. Fy flate så fint det er i
Norge! Man må visst bort litt for å se det.
Nå får det holde med skriveriene. Jeg legger ved noen usorterte bilder fra
turen etter hvert.
Gleder meg til å seile med Halvard og Lisbeth igjen i Karibien. Det snakkes
om karneval i Trinidad i februar.
Hilsen Egil.
