Vi nærmer oss Azorene!
Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Tue 26 May 2009 18:20
Vi gleder oss! til å soooove, ankerdram, mer aktivitet, til møte med
seilervenner, til de mange historier mm.
Ankomstidspunktet er planlagt for flere dager siden. Vi har informasjon fra
vår meterolog i Frivind, at et nytt lavtrykk treffer Horta natt til 28.05,
og vi er lite lystne på en ny runde nå på tampen. Heklekrokskyene som
indikerer ankomsten av et lavtrykk har allerede vist seg. Vinden i forkant
av lavtrykket kom i formiddag, så vi regner med fin seilas i innspurten.
Motoren er stoppet og vi slipper å høre på brummen, som dansken sier.
Vår sakte ferd mot nordøst har gjort dagene stadig lengre. I går kveld var
ennå rester av dagslyset synlig på himmelen kl 21.30. Aldeles nydelig, etter
et halvår med korte dager der sola går ned kl 18 og nattemørket er totalt
kort tid etter. Men så har vi også tilbakelagt snart 20 breddegrader
nordover, fra 18 til 38 i Horta. Avstanden mellom hver breddegrad er 60nm,
så vi er snart 1200 nm nord for Tortola hvor vi startet.
Også andre tegn indikerer en nordligere posisjon; temperaturen i havet er
bare 16 grader (mot 26 da vi startet). Og Karlsvogna og månen er i ferd med
å rette seg opp i "normal" posisjon. Endringene foregår i langsomt tempo, vi
omstilles gradvis, i motsetning til å bevege seg ved hjelp av jetmotor.
Klokka er stilt fire ganger fram en time, så nå er vi på Hortatid som er to
timer etter Norsk tid.
Vi syns vi har seilt laaaaangt, totalt blir tilbakelagt distanse mer enn
2400nm.
Men den litt stolte følelsen kan fort bli punktert. I går leste jeg i boka
om det store kappløpet mellom Amundsen og Scott, hvor dette er gjenskapt i
2005 av en norsk og en britisk ekspedisjon, som skal gjennomføre det hele på
så like premisser som mulig som det som fant sted i 1911/ 1912. Den norske
ekspedisjonslederen Rune Gjeldnes, er nok en smule barskere enn de fleste.
Han satte verdensrekord i 2006 og gikk den lengste solotur på ski over
Antarktis, hele 2800 nm! Putt, bare en liten Atlanterhavskrysning! Gadd vite
om det likevel er noe i sangen om de med stål i ben og armer?
En flokk store sjøfugler har fulgt Tatt av vinden de siste dagene. De
flakser rundt båten, ikke ulikt som i Ronja Røverdatter, og i nattemørket er
de enten store og svarte eller de ser ut som selvlysende eventyrfugler når
de opplyses av motorlanternen.