logo Tatt av vinden
Date: 16 Sep 2018 12:57:00
Title: Nattevakt

Klokka er halv to. Det er en mild vind som stryker over dekket og i cockpiten. Etter flere timer for bare motor har vinden bestemt seg for å ikke komme absolutt rett akterfra, nå har den krøpet så vidt over på babord låring, ESE er den nå. Det tyder på at det etter hvert kan bli mere vind. Det forteller i alle fall grib-filene (værmeldingen vi seilere laster ned på havet), at det er fra den retningen, og kanskje fra SE at den sterere vinden skal komme. Men ikke i natt. Kanskje heller ikke i morgen, men på mandag derimot. I mellomtiden ruller jeg ut genoaen på SB side, den gir en halv knop ekstra, selv om den blafrer litt med båtens bølgebevegelser fra side til side.

Jeg ser opp på stjernene, særlig mot øst og nord er himmelen klar. Men fortrsatt er stjernehimmelen her nede, på omkring 15 S, litt fremmed for meg. Likevel, hver gang været er fredelig, og jeg kikker opp, kanskje legger meg på ryggen for å nyte synet bedre, tenker jeg på Dag Hammarskjølds uttrykk om mennesket: "Et støvgrann som glimter". Selv om en kan undres på hvor mye vi glimter av og til, representerer uttrykket et perspektiv vi må forsøke å holde fast på. Riktignok er vi små i universet, knapt et støvgrann en gsng, og det perspektivet er lett å innta når en ligger og ser opp mot stjernene. Men så kommer den milde vinden, båtens bevegelser, og så er her og nå viktig. Vi har denne lille prikken av en beboelig jord, og vi har bare den og hverandre, og det er degt viktigste av alt. For oss mennesker er det det viktigste. Det kosmiske perspektivet er spennende, men om det ikke fører til en ydmykhet som forteller oss betydningen av å ta vare på planeten og hverandre, er den kosmiske innsikten bortkastet. Vi må forsøke å glimte litt i alle fall.
Jeg slår på radaren. Ikke et lysblipp. Det er ganske ensomt her ute, mellom Selskapsøyene og Cook Islands og Tonga. Jeg venter ikke å se skipstrafikk, kanskje vi ikke ser et skip på på hele den uka overfarten tar, uten at det vil forbause meg lenger. Jeg ser på radaren etter regnbyger. For en stund siden passerte en byge på babord, men den har nå kommet langt foran, og har kanskje gått i oppløsning. Nå er radarskjermen helt svart, og jeg bestemmer meg for å gå inn og skrive litt. Snart er vakta mi slutt, og jeg får fire timer søvn før neste vakt, men da lysner det av dag.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com




Diary Entries