logo Tatt av vinden
Date: 08 Apr 2018 00:48:00
Title: Santa Cruz - Besøk hos norskættede Torbaldo Kastdalen

En uke er gått på Santa Cruz. Og vi gleder oss til Anne Sofie kommer i morgen og skal være med oss i fire måneder til Tahiti. Vi ønsker å dra til Isla Isabela ganske snart, til en øy med færre turister og mer natur og dyreliv.
Men vi hadde en flott dag på mandag. Sammen med Birgitte og Olav på "Alutia", oppsøkte vi hotell Estrella del Mar i Ayora, eid av norskættede Torbaldo Kastdalen. Vi oppnådde kontakt og han hentet oss med sin firehjulstrekker og tok oss med opp i høylandet, til sin søsters og hans egen gård. Vi nøt stort av hans gjestfrihet og hans fortellingen fra sin familiehistorie, om gårdsdriften og betingelser for den her på Galapagos.
Historien begynner med at flere norske familier dro til det de trodde var det forjettede land, hit til Santa Cruz i 1935. De fikk alle jordlapper for å dyrke jorda, myndighetene var den gang interessert i å legge til rette for økt innflytting. Det var kun 30 fastboende her på øya da, i dag er det 12 000. Karrige og vanskelige forhold gjorde at kun én familie lyktes og ble her, nemlig familien Kastdalen og ekteparet Torvald og Maria. Torvald ble kalt "Rey de patatas", potetkongen. Og Torbaldo fortalte om en driftig og modig bestefar som trosset råd og lyktes med både planter og dyr etter hvert. Da villsvinene kom om natta for å spise avlingen, satte bestefaren seg i treet for å skyte de. Men villsvina var jo svarte som natta, så det fungerte ikke, han skaffet seg hund, langt mer effektivt.
I dag kan vi se varebiler med reklamen "Lechuchuga de Noruega", og på supermarkedet finner vi osten quese de Noruega. Torbaldo har både kyr og stuter på den store gården sin, i tillegg til griser og høns. Han hadde også bananplanter og kaffeplanter. Kaffen ble eksportert, så den har vi ikke smakt på. Og han fortalte oss at når bananene vokste, gjorde de det samme overalt, så det var dårlig buisiness og grisene fikk det meste.
Torbaldo viste oss det gamle husett som står slik det gjorde på bestefarens Torvalds tid. Bestefaren døde i 1987, 92 år gammel. Torbaldo tok oss også med ut på den store gården sin og viste oss alt han drev med; et bruk uten innlagt vann, manuell melking av kyr og i det hele tatt uten alle de moderne hjelpemidler som de fleste norske bønder har i dag. Vi avsluttet formiddagen med en felles lunsj på Torbaldos stamsted. Torbaldo og familien Kastdalen er godt kjent blant norske seilere, og flere har gjort som oss og avlagt han et besøk. Torbaldo ønsker kontakt med nordmenn, slik at han får øvet seg i å snakke norsk. Vi er takknemlige han for hans gjestfrihet og en meget interessant formiddag, og håper han leser dette på bloggen vår.
Etter lunsj tok vi farvel med Torbaldo og gikk en flott tur langs kysten ut til noen fantastiske lange, dype raviner. Der fikk vi oss et forfriskende bad i brakkvann, sjøvann blandet med ferskvann som kom opp fra grunnen. Ravinen var sikkert tre fire hundre meter lang, et flott, friskt og svalt sted.
På veien så vi iguaner og skog av kaktustrær, et fasinerende skue.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com




Diary Entries