Nattevakt litt nord for ekvator

Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Tue 20 Mar 2018 12:39
Det er første natta jeg går på vakt med lett sinn. Det har tatt tid å venne seg til nattemørket og døgnrytmen. Dessuten er forholdene fine i natt. Eva beretter om en fantastisk stjernehimmel, og at hun har sett Sydkorset for første gang. Nå, når jeg går på vakt, klokka 0300, drar det seg til med skyer. Kanskje får jeg en lynende vakt i natt også. Skjønt egentlig ser det mer fredelig ut i natt enn de to foegående. Jeg har ro på meg til å sitte inne mellom hvert tiende minutts visuelle skanning av horisonten. Dessuten sjekker jeg AIS kontinuerlig mens jeg sitter inne og ser omtrent hvert femte minutt å radaren. Det siste er først og fremst for å sjekke om byger er på vei.
Jeg slapper nå litt mer av enn de første dagene. Da var jeg redd for alt som kan gå galt. Noe går alltid galt. Men det meste lar seg rette opp. Likevel, å få den tryggheten over fra intellektet til ryggmargen har tatt litt tid. Denne gang har vi hittil hatt en løs antenne og en slakk viftereim. Begge dele greit handterlig. Antennen fikk gjennomgående bolter. Og dermed kom den nye drillen som Gregor hadde dratt med hjemmefra, til nytte. Vi ha 220 V om bord, men i Panama er alt 110 V. Det er greit for småladere, men nytter ikke for de fleste større laderne.
Det hender jeg lurer på om jeg er for gammel til dette. Det er ikke veldig mange skippere over 70 her ute, og de70 har jeg jo nå passert for et par år siden. Men så ser det jo ut til at jeg får til det jeg skal. Riktignok er jeg takknemlig når Gregor på Las Perlas renser skroget under vannlinja og dessuten i en stille periode tar en ekstra kontroll to døgn før vi skal inspiseres på Galapagos. Men jeg kunne gjort det selv, det vet jeg. Nei, det er ikke der utfordringen ligger. Den ligger i spørsmålet om opplevelseshungeren er sterk nok til at alle komfortable motforestillinger settes til side, og en bare gjør det. Den følelsen hører mest ungdommen til må jeg innrømme. Men så, når ankeret går og vi ligger trygt, er gleden der like vel. Dessuten gleder jeg meg over at Eva fortsatt har entusiasmen. Gregor ser bare fram til Galapagos, men gjør en god jobb med vaktene om bord. Så det er da gode opplevelser hele veien.
Dette ble noen betraktninger fra en gammel mann som så gjerne vil bevare litt av ungdommen, men kanskje kjenner noen seg igjen i det også…
Bjørn.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com