Dager på Kuna Yala

Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Tue 14 Feb 2017 21:01
I bloggen fra Hollandes Cays skrev vi om vår gamle genoa vi brakte med oss for å gi til kunaene, vi håpet den skulle kunne komme til nytte for en kunafamilie eller flere i form av bidrag til nye seil, trodde vi. De seiler i sine uthulte trestammer, ofte med seil som ser gamle og fillete ut, så vi tenkte at en genoa på mer enn femti kvadratmeter kunne bli til mange nyttige seil.
Men den videre skjebnen til vår genoa hadde vi liten innflytelse på. Et par timer etter at vi, på vår lille spansk hadde kommunisert med kunamannen, så var han der med sin farkost, og det hastet å få seilet! Da gikk spansken litt fort, så vi skjønte ikke alle hans planer, men hjalp til med å heise genoaen oppi båten hans. Han padlet videre til neste øy og samlet sammen masse staur som han så stablet oppå seilet og padlet tilbake til øya si med. Dette fulgte vi selvsagt med på i kikkert, nå var nysjerrigheten stor på hva som var planen. Gutta i familien ble også sendt ut på staurfangst, og vi undret oss videre....
Neste dag våknet vi og så skjelettet av et nytt hus med tak. Vel, et hus var tydeligvis det mest prekære behovet, vi møtte en mann, tre damer og mange barn, så man kan ha en viss forståelse for prioriteringen.

Vi planla å dra videre etter frokost, men slik gikk ikke den planen heller. Vår kunaamigo kom padlene og spurte om å få lade sine mobiler. Det kunne han saktens, men vi ba han komme tilbake om en time for da skulle vi dra.
Klokka ble 11 og vi skjønte at han bygget hus og ville ikke komme tilbake på en stund, kanskje manana? Så vi satte ut jolla og motoren igjen og dro over med mobilene. Vi lærte nok en sak; vårt forhold til tid og klokkeslett var overhodet ikke relevant for han. Her var det to kulturer og det nyttet ikke å bli irritert.

Green island var deilig å komme tilbake til (vi var her for 2 år siden), flott sted å bade, snorkle og gå tur rundt øya.
Men vi hadde litt lite bensin til jollemotoren, vi liker å ragge rundt og se oss om. Så vi tok en tur til Nagana, en av to øyer bundet sammen av en bro og bebodd hele året av noen hundre kunaindianere. Her er det flyplass, et sykehus, et laboratorium (!), kommunikasjonssenter (alle hus har sin egen parabolantenne), kirke, skole mm. Den hyggelige opplevelsen var at vi så fremskrittet fra to år tilbake. Det var generelt mer orden, renere overalt og den lokale butikken hadde bra utvalg av delikate grønnsaker og frukt mm.
Kunaindianerne er meget vennlige, hjelpsomme, imøtekommende og blide, uten unntak! Vi fikk også tid til en tur i Rio Diablo, en elv om munner ut ved øya. Der drar kunaene og vasker seg og tøyet og henter ferskvann. For oss turister er det fantastisk å observere fugleliv og vegetasjon, kikkert er et must. Krokodiller fins også, men vi så desverre ingen.

Tilbake på Green island planla vi badeliv og tur i dag. Men et lokalt lavtrykk har overasket oss, et som slett ikke er meldt på noen værprognoser. Det har regnet kraftig i mange timer, båter snurrer rundt og flere dregger. Vi ligger foreløpig, men det er ikke over..............

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com