logo Tatt av vinden
Date: 05 Jan 2015 17:22:26
Title: WOW, for en tur, for en opplevelse!

m_P1110120

Og dette gjennomførte vi uten mén, helsa og formen holdt alle dager, det kjentes faktisk lettere for hver dag for oss begge. Vi fant rytmen etter hvert og fikk hvile godt mellom hver dags økt. Andre seilere har berettet mye for oss om tøffe utfordringer, og ja, det var tunge klatringer, mye opp og ned, og til dels ganske bratte stigninger, mest opp de fire første dagene, deretter mer ned og lettere de to siste.

Vi valgte en tur på seks dager, da hadde vi også tid til stopp underveis, ta bilder og nyte den fantastiske naturen. Mange brukte bare fire dager, alle som startet i vår gruppe gjorde det, bortsett fra oss to. Men de var unge og hadde det travelt, de skulle ned til nyttårsaften og videre på andre eventyr.

Vi kjørte med store firehjulstrekkere opp til startcampen, og den kjøreturen var lite morsom,  smale sølete, ekstremt dårlige veier der man burde hatt nyrebelte, stupbratt ned til siden, uten noen som helst sikring, stønn, for en påkjenning! 

Den ene bilen fra vår gruppe fikk motorstopp underveis, så vi kom sent i gang på første dags etappe og gikk den siste halvtimen/timen i mørke. Da var det bra med hodelykter, det var et must i campene på hele turen. Det var svakt opplyst på campene, en med litt elektrisk lys, en med noen solcelleoppladede lyskilder, og en med bare stearinlys. Derfor gikk de fleste med hodelykter fra mørket seg på ca kl 18, også de som jobbet med matlagingen. Og hodelyktene var helt nødvendig for å finne fram til doen (baños) om natta.

De hygieniske forhold var heller skrale, men dette var vi forberedt på. Gode lårmuskler kommer godt med, dessuten ble vi reddet av deilige elvekulper der vi kunne ta dagens kroppsvask, en velsignet nytelse ved ankomst etter dagens etapper. Alle campene våre lå ved elva, den som en gang inneholdt så mye gull!

Noen spurte de innfødte om det fremdeles finnes gull der, det ville de ikke svare på. Men det må ha vært adskillige mengder, de fant en mengde smykker og annet verdifullt av gull i gravene til de som var høyest på rangstigen da de fant Ciuda perdida. Dette er nå utstilt på museer i både Santa Marta, Cartagena og ikke minst Bogota, som skal ha en fantastisk samling. Der kommer vi dessverre ikke.

HØYDEPUNKTER

Først og fremst å vandre i en fantastisk natur i seks dager, variert regnskog og innimellom i mer åpne landskap. Fuglelivet er mangfoldig, så naturens lyder med fuglesang og tislende lyder, kvekk, grynt og med elvesus i bakgrunnen……… !

Opplevelsen av Ciudad Perdida var mektigere enn vi hadde forestilt oss. Omfanget, sammen med historien tilbake til starten på 700 -800 tallet og beretningen om utviklingen fram til befolkningen døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg, selv om spanjolene aldri kom fram til La Ciudad Perdida, var en sterk og interessant historie. På det meste bodde det mellom 1500 og 3000 mennesker i dette samfunnet. Historien ble best formidlet av guiden Edvin, han hadde vært guid i 25 år og hadde ca 700 turer bak seg. Han kjente alt og alle av innfødte og de som jobbet med turismen, og formidlet historien fram til i dag gjennom beretninger og en utstilling han satte opp på den øverste campen, med egne bilder og utklipp fra aviser gjennom mange år. Faren hans begynte sin karriere som gravrøver,  før han skiftet side og deltok i utgravingen og gjenoppbyggingen av ruinene sammen med myndighetene. En dag gav han Edvin en klapp på skulderen og sa at «Fra i dag skal du være guide». Dessverre snakket Edvin ikke engelsk, vi forstod litt spansk og allierte oss med de tospråklige for en oversettelse.

Møter med mange flotte, ressurssterke mennesker fra mange land har gitt gode minner. Det var mest amerikanere, colombianere, engelskmenn, argentinere, tyskere og noen franskmenn. Vi traff kun en svensk jente som jobbet i Bogota, for øvrig var skandinavere fraværende.  I våre grupper var det amerikanere, colombianere og argentinere.

Colombianere har så langt gjort et sterkt og godt inntrykk på oss. De er vennlige, smilende og vi følte oss godt ivaretatt i alle situasjoner. Vi byttet gruppe tre ganger, men alt ble lagt til rette for oss på beste måte. De tre siste dagene hadde vi guiden Albeiro delvis for oss selv, men flere ble koblet på vår gruppe på slutten. Han var primært kokk, så han sørget godt for oss, vi fikk fabelaktig service, omelett til frokost og ellers frukt og kaffe og nydelige måltider.

MAT

Maten var overaskende bra, tre måltider hver dag, og nok mat med variert innhold. Middag med mye kullhydrater som bønner og risblandinger, pasta og alltid litt salat og kjøtt eller fisk. Til lunsj fikk vi det samme eller suppe. Underveis på turen hadde vi minst ett stopp hver dag med frukt, det var appelsiner, deilig modne ananas, vannmelon og bananer. Til hver frokost fikk vi søte papaya, melon og ananas, nam nam! Maten ble laget på åpne gruer, se bilder. De brukte mye tid på matlagingen, og alt ble fraktet opp på muldyr.

FACILITETER FOR ØVRIG

Vi sov en natt i hengekøye, de øvrige på madrasser, alt under myggnett. Natta i hengekøye var en interessant erfaring, jeg vil si det holdt med den ene. Ikke så lett å finne gode liggestillinger. De som sover på magen kan glemme det. Vi hadde med oss lakenposer og fikk varme tepper, så vi holdt varmen om natta.

Som nevnt, de hygieniske forhold var heller dårlige. Flere camper var ganske fulle, det er høysesong nå, så som sagt, elva reddet oss. Det var også fuktig hele tiden, så ingen ting tørket. Vanntett pose til tørt tøy var derfor et must.     

LITT OM UTSTYR

Riktig utstyr hadde faktisk avgjørende betydning for vårt velbefinnende. Vi hadde gode 30 l sekker å bære, av merke Osprey. De er lette, med fantastiske bæreegenskaper og mange lure detaljer. Det vi bar var ca 7,5 kg. Vi krysset elva mange ganger og clogger var svært nyttige til det. Elva kunne forseres på steiner og vi kunne ta på sokker og sko med en gang, mange misunte oss cloggene. Dessuten var det godt å få av seg hikingsko når man kom fram til campen.

Det var mye mygg enkelte steder, så et myggmiddel med høyt innhold av DEET var helt nødvendig. I Norge får man kjøpt Mygg A med maks 10 %, det er altfor lite, vi hadde med en spray med 25 % DEET. Da kunne vi glemme myggen, vi fikk nesten ikke stikk, mens  mange hadde legger oppspist av myggestikk!     

DE INNFØDTE

It’s the man’s world! De lever i stråhytter i små klynger. Mange er etterhvert engasjert I turismen, noen styrer campene og det er selvsagt mennene. Noen kvinner jobber også i baren og med rengjøring, men for det meste så henger de rundt campene med barna løpende rundt eller bærende på dem oppi sine karakteristisk heklede nett rundt halsen.

De er små, kanskje 140 – 150 cm høye, alle stort sett kledd i lyse kitler og mennene med bukser under. De går ofte barbent, men noen har gummistøvler. Mennene bærer alltid på macheter, ofte også barna.

Myndighetene prøver å få dem til å gå på skole i byen og så flytte tilbake, de betaler dem for dette. For øvrig er det heller lite skolegang i landsbyene. Mange er skitne og ser tynne og ikke helt friske ut, dessverre. Mennene har sine ritualer og drikker en miks for et langt liv, men bare for menn….

                                                                                             

AVSLUTNINGSVIS

Vi savnet en engelsktalende guide. Vi forstod litt og fikk oversatt litt, men det var også mye man hadde lyst til å spørre om, det ble kun i enkelte korte setninger, og vi kom til kort her.

Det var en fantastisk god følelse å komme fram, kjenne på at yess! Dette klarte vi! Hjem til dusj og tørt tøy og all komfort vi setter pris på. Vi traff tre søte argentinske jenter på 22 år, de utfordret seg selv mest på manglende hygiene, de savnet parfymen, kremer, neglelakk mm, he he. De var meget fornøyd med seg selv som klarte dette.

Prisen, 600 000 pesos (ca 1800 kr) dekket alt uavhengig av om en velger 4, 5 eller 6 dager, og det er verd prisen. Og Colombia er et kommende land, vel verdt et besøk. Tar du turen hit er hikingturen til La Ciudad Perdida vel verdt bruken av tid og penger, det er en opplevelse for livet! (Men du bør være  litt vant til turgåing om du ikke skal ha det dårlig under veis.) 

Diary Entries