logo LEA
Date: 26 Nov 2015 14:29:23
Title: N 14.52.1 W 45.06.5

Kapp Verde- St. Lucia 8. døgn
26. november 2015 kl 1200 UTC -2
Posisjon: N 14.52.1 W 45.06.5
COG: 255
SOG 7-9 kn,
Vind: 7-10
Utseilt distanse siste døgn:  148 nm
Utseilt distanse fra Kapp Verde: 1255  nm
Distanse igjen til St. Lucia:  904  nm
Vær: sol , 30 grader,
Bølger: 2-2.5 , havdønninger: 2-3 m
Antall flygefisk på dekk: 5
Middag:  makaronigryte
 
Det er ganske konge å sitte her ute på havet og kunne sende mail hjem. Selv om en gammel satelitt telefon setter deg 15 år tilbake  i tid, så funker det. Litt ustabilt til tider, noen ganger holder man pusten og håper pc og telefon fremdeles vil snakke sammen. Det er uansett en gode å kunne laste ned mail med vær og ikke minst hilsen hjemmefra. Telefonen vil uansett virke hvis vi kun trenger å ringe. Holder et øye med saldo på ringeminutter, men mail fra våre kjære er vel verdt hvert eneste minutt!
I går klokken 15.15 lokal tid bikket vi halveis! Det ble feiret med en ørliten skvett champagne, en liten skvett til hver av dette fantastiske mannskapet og en liten til havet. Erin bakte sjokoladekake og alt var fryd og gammen! Jeg er glad vi nå er nærmere St Lucia enn midten på storhavet.  Vi har fine forhold, passatvinden blåser oss over havet, steady 10-12ms i ryggen. Vi prøver nå å seile så direkte som mulig. Men, livet ombord er som å befinne seg i en tørketrommel 24/7 og det er bare  innrømme at det er litt slitsomt. Det er ganske store bølger og dønninger og de vugger og gynger og kaster på LEA.  Nå gleder jeg meg virkelig til å komme frem til vinteren blant øyene i Karibia. Ligge på svai og bare nyte livet.
Samtidig så er det en helt spesiell opplevelse å krysse et så stort hav. Når du står til rors, det er natt og hele havet er opplyst av fullmånen. Båten er i balanse og surfer vakkert gjennom bølgene. De andre sover, det er bare deg og havet og fullmånen. Ja, da skjønner jeg hvorfor vi er her ute.
I går ettermiddag ble det plutselig voldsomt med liv og røre i cockpit! En båt en båt!!!! Vi ser en båt!!! jammen santen. & dager etter vi sist så en annen bt dukket plutselig Timbshell opp i horisonten. Først ble vi glad for å se liv her ute og så ble vi dobbelt glad fordi Timbshell troner på 6 plass og vi på 7 plass. Vi dro innpå og passerte de i løpet av et par timer. De kalte oss opp på VHF og vi hadde en hyggelig prat prat. Alt vel ombord der også. De ligger fremdeles bak oss men ute av syne og Lea inntar nå stolt 6 plass i klassen.
Magesjauen har lettet litt. men jeg sov meg gjennom hele kveldsvakten i går på benken i cockpit. Lene tok ansvar og tok kontroll i mørket. Nattevakten kom på og jeg lå fremdeles utslått og steinsov i cockpit, helt frem til morgenvakten begynte igjen. Formen er mye bedre i dag og jeg skal prøve å yte mitt beste for jentene i dag.
Nå er det dags å pakke i adventsgaver, i kveld åpner vi ballet. 
Vi seiler sakte inn i førjustiden i bikini og nyter det!
 
Sail fast, live slow!
 

Diary Entries