logo Around the world with Oda 2012 - 2015
Date: 30 Sep 2012 13:26:48
Title: Jorda er ikke flat

Jorda er ikke flat og definitivt ikke Atlanteren. Vi tok løs fra Portimao på Algarvekysten lørdag kl 10. Nå har vi seilt ca 100 mil sydover langs Afrikakysten (Marokko) før vi i et veikryss svingte østover mot Madeira.
Det ble en særdeles humpete natt med relativt sterk vind og mye rotetet sjø rett inn i siden hele veien. Ved 04-tida i dag morges roet ting seg som spådd og vi dreide østover med kurs rett mot Porto Santo og Madeira. I skrivende stund – søndag kl 1300 – norsk tid, har vi ca 333 mil igjen – dvs ca 60 timer med forventet ankomst Porto Santo tirsdag ca kl 1800.
Vi prioriterte “comfort” i natt med halvt innrullet genoa og 3 rev i storseilet. Da går det ikke så fort, men vi slipper å passe så veldig på for å forhindre at bølger og vind skal slå oss ned.
 
1/3 av mannskapet (kokken, styrmannen, admiralen, loggfører, sikkerhetskonsulenten, dobbeltsjekkeren, og capteinens misstres ble alle litt sjusjuke og ofret noe av tørrmaten til Neptun i løpet av natta. Forøvrig fikk de hvile – hvis det går an å hvile vekselvis liggende på mage, rygg, side, hodet, nakken etc etter som sengeunderlaget fant det for godt å kaste dem rundt.
Utrykket  sitte på do har også fått ny mening for oss i løpet av natten – man sitter ikke på do i dette været, man vekselvis står, henger, presses mot veggen, skyver fra i taket, samtidig dom man forsøker at de edle deler er i kontakt med toilettsetet av forståelige grunner. Toilettet er på styrbord side – og fra den siden kom også bølger og tidvis vinden. Da blir det vanskelig å finne skyllevann – selv om det er 4000m med vann rett under båten. Hullet det skal inn i ligger nemlig mesteparten av tiden over vann.... men de sier det skal bli bedre til uka. Da er det oppvaskvannet som ikke kommer til å renne ut....
 
Meteorologen, kapteinen, mekanikeren, krisematpakkesmøreren, kaffekokeren, matrosen, radiomannen, frampådekkidårligværmannen og masteklatreren pluss en del andre – hadde en relativt hektisk natt med ikke å sove mer enn 15 minutter av gangen for deretter å sjekke radar – eventuelt skjelle ut på norsk lasteskip på kollisjonskurs med vikeplikt som ikke gadd svare på radio, før vi for fulle seil og høy sjø måtte ta noen rundkjøringer for å unngå å skrape dem opp. Uttrykket “faens båt – svar da” vil muligens gå inn i Oda-historien som et adekvat uttrykk for å fortelle storebrødre til havs at også lillebrødre har rettigheter – eller problemer med å seile 0 grader på 15 m/s vind med 4 m bølger tvers om styrbord.
 
Det eneste mannskapet som ikke har vist noe tegn til stress eller problemer med mage, bølger eller nærgående skip,  er kameraten som har fått lugar i hekken og som gjør alt hva han blir befalt å gjøre fra øvrig mannskap. Han har ikke en gang blitt sjalu – selv om han må dele cabin med vindroret Peter – som foreløpig har fått hvile seg fordi manskapet ennå ikke har funnet forholdene rolige nok til å lære han å kjenne. Autopiloten har ikke fått noe navn ennå, men det kommer nok.
 
Hengekøye er nok tingen under slike forhold – vi har en som henger rett over den ene sovebenken i salongen – den benken som aktiv styrmann forsøker sove på – iført redningsvest - 15 minutter om gangen. Køya er imidlertid så full av frukt – så når kapteinen en gang i natt bråvåknet av flagrende seil – og en bølge samtidig løftet han 1/2 meter over madrassen var møtet uungåelig. 2 umodne mangoer i bunn av nettet er like lite bløte som jorda er flat. Konsekvens: “Nesten” blått øye, men i hvertfall skjev brillestang.
 
Vi seiler sammen – hvis det går an å si det slik... med racerbåten TimeOut (50 fots Hanse) og lillebror Atlantis (Bavaria 38) som slett ikke er noen lillebror med det mannskapet ombord. De seite begge fra oss så det sang, og i dag morges var det farvel til TimeOut som er 25 mil foran, mens vi ligger rimelig likt med Atlantisgutta (far og sønn) som valgte en litt lengre rute enn oss.
 
Det kan ha vært noen korte øyeblikk hvor vi hver for oss har lurt på hva vi driver med – jada, jeg veit mange andre også har lurt på det, men når sola igjen skinner, kaffen er klar selv om ovnen heller like mye som lufttemperaturen (30 grader) – ja da er det meste allerede glemt – og vi gleder oss til en natt i havn og etter hvert i landfast seng om en liten ukes tid.
 
I mellomtiden ship o hoi.
 
Hvor vi befinner oss blir oppdatert fra satelittelefon ca en gang pr døgn på  kartet
35:12,24n
10:17,49w
 
kl 14:06 norsk tid søndag 300912
 
 
 
 
 
 
 
 

Diary Entries