20:30.13s

174:44.42w

Vi er nær nå, men ennå har ikke Henrik, Vilde og Aksel dratt fra Norge, men det er nær for dem også!

Vi drog i går kl 1200 lokaltid fra Neiafu i Vavau-gruppen. Et flott sted vi kunne brukt mye tid på. Var sammen med Supermolly siste kveld/natt og det som var ment å være en dagseiling ble istedet en nattseiling. Etter 24 timer var vi framme ved den sørligste øya i Hapaai-gruppen – Tongatapu er den neste og siste.

Vi hadde begge gruet oss til seilasen etter å hatt tøffe seilaser den siste tiden og vi trodde dette skulle bli det samme, med vind og bølger rett imot. Istedet ble det den beste seilasen på lenge. Ca 8-10 m/s i siden og bølger under 2 m – stort sett under 1m. Vi bare svevde avgårde i 6-7 knop nesten hele veien på “flatt vann”.  Hørte hval hele natta, men så dem ikke. Fikk en 7 kg dorado / Mae Mae ombord og middagene var sikret. Denne gangen hadde vi fjernet treblekroken og kapteinen ble ikke huket.

 

En fantastisk seilas – og et fantastisk ankringssted

(NB Gå inn fra vest – ikke fra nord, som det står i noen piltguides) Superklart vann – godt hold for ankeret i sand og en fantastisk palmestrand på innsiden.  Vi sjøsatte jolla raskt for å se om de mørke korallflekkene var grunne, men det var de ikke – så vi ble hvor vi ble.  Man kan ikke stole på kartene her – så eyeball-navigation med sola i ryggen er tingen. Bare det at sola forvant når vi gikk inn mellom brenningene...

 

På land var tre fiskere i full vigør – de samlet svarte sjøpølser som de tørket og solgte til kineserne – det er visst et form for “ståpikkpulver”   (Viagra heter det kanskje på pent) ... trodde kineserne var mange nok jeg...

 

Det er ingen fastboende på øya, men disse og 7 til bor i et fattislige planke – og bølgeblikkskur på nordvestsiden av øya. De bruker uthulte trestammer med utrigger på,  som sted hvor de oppbevarer fangsten som de snorkler etter på lavvann. Vi kom akkurat inn på lavvann (da ser man grunnene best) så da var det full aktivitet.

 

Vi snakket med en av dem og varslet at vi ville komme tilbake neste uke med 3 barn – og lurte på om det var noen andre barn på øya – det var det ikke.

John som han het – lurte på om vi hadde noe øl å avse... det hadde vi, men vi liker ikke å “trade” eller gi bort alkohol... gjorde det likevel..

 

Byråkratiet her er ikke sant.

Vi checket inn i den nordligste Tongaøya (Niutopatapu) med helesministeriet, toll og imigration – samt havnekaptein. Alle måtte vi innom når vi drog igjen – bare for å forflytte  sydover til Neiafu i Vavau-gruppa . Deretter ny innsjekk og deler av skuespillet gjentar seg for at vi skal kunne komme til Tongatapu. Vårt opphold i øygruppa Hapaai som jeg skriver fra nå – er dermed ulovlig...  mandag kommer Håvard, Pia og ungene – da må vi få alle inn på mannskapslista – besøke alle myndigheter – før vi kan sette kursen nordover til Pangai – som er hovedstaden i Hapaai-gruppen og ligger langt nord. Deretter kan vi bevege oss nedover til de andre øyene vi ønsker besøke i Hapaaigruppenb, men så må vi nordover igjen til Pangai for å få tillatelse til å forlate Hapaigruppen og vende sydover til flyplassen i Tongatapu.   Vi får se om vi kan finne på en spansk en... som gjør at vi besøker det vi har lyst til oppover – og avslutter i Pangai med å sjekke ut og inn samme dag – for så å reise til flyplassen.   Problemer med rigg eller barns sykdom kan jo kanskje hjelpe.... hvis ikke blir vi sikkert arrestert og båten beslaglagt....   Vi regner med å få barnebarna hjem til jul!

 

 

 

Ellers har vi alvorlig begynt å tenke på å dra til New Zealand istedet for til plassen vi har bestilt på Fijii. Seinere å reise rund 2-4 mnd i NZ med leiebil / hotell / camping blir mye dyrere enn å ha båten som base. I tillegg kan vi få skiftet stående rigg på stedet – noe vi ellers vil hatt mer problemer med å få gjort. Ulempen er en 9 dagers overfart i et område hvor det er en storm pr uke, mem flere hundre båter gjør dette hvert år. Dessuten er det i et mye sikrere område hvis man får problemer enn da vi krysset starten på Stillehavet (21 døgn), der var det verken annen trafikk av betydning eller mulighet for nødhjelp under veis. Til slutt – er vi mye tryggere på å forlate båten i NZ enn på Fiiji. NZ og Wangarei Marine har ikke sykloner.

 

Time will show – planer varer stort sett bare en dag –avgjørelser tas på stedet.