4. dag til havs - morgenmelding

Around the world with Oda 2012 - 2015
Elisabeth Hval & Per Mandt
Sat 11 May 2013 14:30
KL 1400 UTC
04:09.5s 095:54.7w
 
Etter to døgn med støtte av motor har vi nå endelig kommet inn i stabil passatvind. 20 kt vind rett i siden (app) gir stor fart for fulle seil. Siste 12 timer har den ligget mer over 7 knop enn under. Kan ikke nekte for at det går litt på skrå – og at vi sover opp mot skutesida, men det går unna. Dekket var fullt av små blekksprut (squid) i dag morges – prøvde og agne kroken med det når snøret gikk ut i morgentimene.
I går kom vår første Dorado ombord - det ble kombinert lunch og middag. Per hadde vakt til 0130 i natt – og rakk å se tre fantastiske BBC-filmer fra Galapagos. Tenk der har vi vært – og sett mye av det samme. Elisabeths vakt fram til 0600
 
Vi fosser altså sydover nå – foreløpig bølger er det greit med bølgene fra siden, men det blir nok mer etter hvert.
Vi er virkelig alene her ute – forsøkte få kontakt med andre båter på kanal 16 for radiocheck i morgentimene, men intet svar – og vi når kanskje 35 mil. Har heller ikke sett andre båter verken på radar eller AIS.
 
 
Bekymringsmelding på VHF
Første døgnet ble vi ropt opp av noen seilbåter foran oss i løypa – de hadde sett oss på AIS og samtidig sett ei lita jolla med to menn 50 nm fra nærmeste ubebodde øy. Vi endret kurs og gikk mot stedet, men ble oppkalt etter en halvtime med beskjed om at det var jolla til en større fiskebåt – og at de drev og ordnet med noe fiskeliner som ble satt. Greit at det ikke var nød, men ugreit med fiskeliner i overflaten 50 nm fra land.
Når det gjelder fiskeliner har vi imidlertid lært fra Brasil at disse stort sett går 3-4 meter under havoverflaten og at det kun er markørene som går opp til overflata. På den annen side kan slike liner vær 5 mil lange og det er alltid litt spennende når man må seile over dem.
 
Andre båter
Miss My ligger to døgn bak oss
Felice ligger 3 døgn bak oss
Yum Yum 5 døgn foran oss
Fransk båt – Hava Papaous med Philippe og Emmanuelle starter i dag og går rett til Pitcairn / Gambier som oss.
 
Alle  disse vil snu / har snudd mer vestover på det punktet vi er akkurat nå, mens vi vil seile sydvestover mot Pitcairn Island og siden til Gambier.
 
NB Akkurat nå kl 0824 (lokalt)  blåser det 6 Beaufort og vi gjør 8 knop! Wooi  - kanskje på tide å reve....
 
Pitcairn
Google stedet – så ser dere at dette er et av verdens aller minste “land” med ca 120 innbyggere – hvorav norske Karin Boye er en av dem – gift med en etterkommer av Bountymytteristene. I tillegg er det vel nærmest en av verdens mest avsidesliggende øyer – langt utenfor “The beaten tracs” Her er det innom kun 15 – 20 seilbåter i året – så det er ikke helt dagligdags med besøk – og ikke akkurat verdens navle vi drar til. Pitcairn ligger vest av Påskeøya – som også hadde vært innenfor rekkevidde, men admiralen mener nok at det snart er nok utafor alfarvei – siden vi ikke kom dit fra den rktige veien – nemlig rundt kapp Horn som opprinnelig planlagt.  Vi er uansett fornøyd med hvor vi måtte ende, og er klar over at det kan bli vær på resten av turen som gjør at vi må vende vestover mot Marquesa. Går det greit satser vi fortsatt på den sydlige destinasjonen, men er veldig klar over at ankring å Pitcairn kan være særdeles vanskelig og at det skal spesielle værforhold til for å kunne forlate båten uten noen om bord mer enn få timer om gangen.  Gambier Island som ligger 2-3 døgn lenger nordvestover skal være et paradis – med atoll på atoll videre nordvestover. Da blir det slutt på de lange etappene, hvis vi ikke velger gå de siste 1000 milene direkte til Marquesaøyene som vi nå mer eller mindre har droppet...
 
Stillehavet er STOOOOORT
Det ser vi tydelig når vi sjekker kartet – ser hvor kort vi likevel har seilt disse 3-4 døgnene – kun litt mer enn 10% av det som gjenstår til nærmeste ankringsplass. Fra Panama og hit vi er nå er avstanden omtrent som fra Oslo til sydItalia i rett linje.
Vi har sett to hvaler å veien – vet ikke hva slags – og en skokk med delfiner – som har hoppet høyere og lengre enn vi noensinne har sett tidligere. Ellers er det bare hav – hav – hav.
 
17 mai helg og pinse i Norge
Innrømmer at vi lengter litt etter vestfoldskjærgården og båtturer i pinsen med barnebarn, familie og gode venner. Vi vet at dere er der på den tiden.. i år uten oss....
 
(Akkurat en liten pause nå – fiskesnella hylte og en 3 kg Dorado – hoppet av kroken idet vi skulle løfte den ombord... skulle hatt hov for disse småfiskene)
Stor klem tii alle der hjemme og på snarlig gjensyn til våre båtvenner under veis.