logo Around the world with Oda 2012 - 2015
Date: 15 Dec 2012 17:27:20
Title: Dag 5 - over til Brasil - 152 m il siste natt - vi sikter direkt e på Peters Rock

09:00.8n
027:37.5w
 
Status UTC kl  1200 15.12.2012
Kurs 192 grader
Utseilt distanse siste 24 timene (1200-1200) – 151,9nm
Gjennomsnittsfart: 6,32 knop
 
I skrivende stund kl 1300 UTC blåser det 28 knop og vi gjør 7,4 knop for bare genoa. Har ikke brukt storseilet på noen døgn. Mest av latskap, men helt greit da det likevel går i snitt over 6 knop. Vi nærmer oss jo stillebeltet og da må nok alle kluter opp. I natt møtte vi faktisk 3 lasteskip – de første vi har sett på ca 5 døgn – så det er ikke veldig trafikkert. Ganske behagelig med kun 3 t vakter i løpet av tidsrommet 2000 – 0800.
 
Mat:
For å spare strøm hadde Per slått av kjøleskapet i går natt – det førte til at de ferske svinekotelettene ble fiskemat....
Det ble spaghetti og kjøttdeig igjen... men nå vil vi ha en fisk... (men det går for fort... eller vi står for seint opp til å få med oss morrabittet) – Skal skjerpe oss – manjana...
Middag i dag: et eller annet med ferdigstekt kjøttdeig
 
Det er 546 nm igjen til ekvator – og til kong Neptun kommer på besøk. Drømmen om å svømme over ekvator lever fortsatt, men mulighet for at kryssingen vi skje i mørket (om 3,6 døgn) er tilstede. Haiene er ikke så veldig nattaktive der, men uansett, Finn-Hugo er mest ivrig på å svømme over så han blir prøveklut, mens vi setter Micke i masta for å speide etter de største..
 
En hai og en sei møttes. “Hai, how do you do?” sa seien. “What did you sei?” svarte haien. “Dæven, korr har du lært dæ engelsk??!” “På Hai-school.”
Flere vitser ønskes mottatt på messaging.iridium.com til nr 881631570543 De beste kommer i Hall of fame på vår nettside Smilefjes
 
Lite avbrudd i skrivingen for igjen å dra inn 200m line som fisken drog ut – dog uten resultat denne gang heller..
 
Noen tror det må være kjedelig å seile 2 uker i strekk på storhavet. De tar feil – det er faktisk helt nydelig å sitte cockpit i bare unni og kjenne vinden kjølende på kroppen med mørkeblått hav rundt seg på alle kanter. For ikke å snakke om nattevaktene – særlig når det er helt stjerneklart. Månen er borte og dermed ser vi stjernene ennå klarere. Alt lys bortsett fra tricolor i mastetoppen. Vi ser drøssevis av stjerneskudd hver natt og gjenkjenner stadig flere stjernebilder ut fra stjernekartene vi har med oss. I kveld kan vi kanskje se sydkorset i horisonten i syd. Det er det de gamle navigerte etter på den sydlige halvkule, mens vi på den nordlige brukta Stella Polaris – nordstjerna eller polarstjerna.
 
Akkurat nå foretrekker jeg dette været framfor snømåking og isskrape på bilvinduet. 3 m bølger og til dels stiv kuling gjør heller ingen ting så lenge det kommer bakfra. Riktignok ruller båten en del med bare forseil, men det blir trim ut av det når vi forsøker bevege oss opp og ned av leideren – inn  kjøleskapet – ut på akterdekk for å dra inn fisker som bare vil være med halvveis etc. 
På forhånd gledet vi oss til mørke kvelder med bare shorts og t-skjorte – nå har vi det.
 
Noen synes vi er tøffe som har lagt ut på en slik tur – av og til er vi enige – særlig når det blåser som verst, når bølgene kommer susende som fjell eller smeller inn i skutesida så hele båten flytter seg sidelengs. Hvis man da ligger nede blir alle lyder ekstra forsterket – det er som å bo i ei gitarkasse. I de situasjonene an det være litt tøfft og vite at vi er veeeeldig langt bort fra folk. Riktignok har vi sett 3 båter under veis, men vi har aldri hørt et ord på VHF siden vi forlot Mindelo.  Men ellers er vi ikke så tøffe – bare veldig heldige som har klart å ta beslutningen og gi oss i vei. Akkurat der var vi tøffe.
 
Vi har også laget en rute som går endel utenom “the beaten tracks”. Guyana, Surinam er nok av de vanligste å velge – det blir helt sikkert opp og nedturere. Ting er mindre forutsigbart på land – på havet vet vi stort sett hva vi får – og hva vi må handskes med – og der er vi forberedt, på land er vi avhengig av andre menneskers forgodtbefinnende – og det er ikke alltid like forutsigbart.
 
Appendix: Ennå en fisk før dette blogginnlegg sendes – denne gang så vi spruten av den 200m ute – den røyk 1.0 snøret vårt og stakk av med den nest siste gode sluken....
Thore: Vi trenger ikke grib ennå – sms er flott foreløpig Smilefjes
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Diary Entries