Dag 4
Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Thu 29 Nov 2007 13:14
24.20.55n
24.26.34w
I natt var det
rotete. Vinden kom og gikk fra alle kanter, og det var byger overalt på radaren.
Vi hadde satt genuaen på bom, og preventer på storseilet. Det betyr at det er
egentlig ikke annet å gjøre enn å følge vinden når man er alene på
vakt om natten. Ingen får gå på dekk og jobbe uten at det er noen som overvåker.
Dette førte til at vi drev utstrakt sightseeing på kryss og tvers av denne delen
av Atlanterhavet. I det ene øyeblikket hadde vi kursen for Gambia, og det neste
New York. Ettersom det ikke finnes høns her ute, må vi ha fortonet oss som
en forskremt brisling. Jeg lurer på om de store havpattedyrene trodde vi
hadde tatt oss en for tidlig ankerdram eller to.
I formiddag hadde
vinden mer eller mindre stabilisert seg på nord-øst. Vi bestemte oss for å sette
gennaker. Eirik ville spri, og jeg ville sette den med skjøte og bras, som en
spinnaker. En av fordelene med å være både eier og skipper, er at det blir som
jeg vil. Da dette var avgjort på tradisjonelt vis, uten innblanding av noe
så uhørt som demokrati, gikk vi på på med liv og lyst. Etter å ha
klønet i en times tid står nå spinnakeren vår og drar oss frem med ca. 5kt i 5ms
vind. Tror ikke vi kan klare mer enn det med våre nærmere 20 tonn som skal
fortrenge atlanterhavets dypblå bølger.
I dag har barna
kommet såpass inn i havmodus at de har funnet frem skolebøkene. Ikke værst.
Anders tror han går på krigsskolen eller noe, for fantasifugerene hans i Lego
hyler, skyter og gir hverandre ordre i hytt og pine. Kanskje det er
udemokratisk sjøkaptein han øver seg på å være..?
Ellers er livet
ombord riktig så behagelig. May-Bente passer på at matchvekten ihvertfall ikke
skal gå ned under sjøreisen vår. For mitt vedkommende er det ikke noen fare for
det. I tillegg til May-Bentes kulinariske opplevelser har jeg bunkret inn godt
med sjokolade, som fortæres i takt med de mange nautiske mil som
passerer under kjølen. 563 har det blitt i følge mr. B & G, som elektronisk
snurrer og teller vannet som passerer under oss.
Mon tro hva det blir
til middag..?