16. dag i sjøen og besøk av hval

Sailabout.no
Mon 11 Dec 2006 13:52
Date: 11 Des 2006 12:00 GMT
Lat: 14:36.44N Lon: 50:19.15W

Utseilt distanse siste døgn: 151 nm
Restdistanse til St Lucia: 623 nm

 
En nydelig morgen i cockpit med liten sjø, bare et par meter høye bølger, stekende sol og blå himmel kommer det to hvaler opp langs skutesiden. De er vakre skapninger der de svømmer nesten lydløst gjennom vannet bare 10 meter til babord for oss. Mathias og Nina sitter vakt og vekker snart de andre, frem med kamera og video, for å forevige det hele. De leker rundt båten, heldigvis på 10 meter avstand, men så dukker en av dem ned og svømmer rett under båten så den nærmest skraper mot kjølen. Selv om de er aldri så flotte og oppleve her ute i sitt naturlige element, så er tanken på å bli truffet av dem eller at de river med seg roret en opplevelse vi vil være foruten. Vi starter derfor motoren og siden det har de valgt en annen rute! (Tror vi.)
 
Det er utrolig varmt her ute på havet. Kun bikini/badebukse er standard antrekk, samt redningsvest og i går slo vi opp biminien for første gang. Den gir deilig ly for solen og gjør det svalt i cockpit. Madeleine koste seg med å sitte og male i går. Hun spretter opp hver morgen for å åpne sine 3 julekalendere. De inneholder mange aktiviteter, som gjør dagen litt morsom :-) Ellers ble vi ferdige med å lese Kabalmysteret av Jostein Gaarder i går. Det var en spennende bok på nesten 400 sider. I dag er det Titanic som står for tur... (En bok som egentlig ikke er særlig egnet når man er på havet i båt.) Livet ellers leves så rolig som mulig. Man blir utrolig sliten av å være i konstant bevegelse og jeg tror kroppen aldri venner seg til denne uforutsigbare og krevende sjøgangen, som stadig gir nærkontakt med de forskjellige elementene ombord i det man blir truffet av en eller annen hard gjenstand. Barna har hver sin pc og de er til stadighet i bruk med utallige filmer. Bøker er ikke like populært, men vi leser når det er mulig.
 
Vi har felles lunsj og middager ombord. Da er alle våkne og vi sitter rundt bordet i cockpit og niholder på tallerkener og glass. I går hadde vi sweet and sour kylling med ris og ostekake til dessert. 
 
Vi er veldig fornøyd med provianteringen vår, som vi (les Nina) brukte vanvittig mye tid på. Jeg er vant til å lage all mat og tilbrede det, men jeg har aldri måttet forbrede 25 dager (det er det vi har proviantert for, selvom jeg visste at det ville gå raskere) med 3 måltider om dagen med all mat og drikke til en familie, og kun med en liten kjøleboks til å oppbevare maten i. Det har visst seg at vi har fått uttelling for alle forberedelsene våre og jeg har laget frokost, lunsj (ofte 4 forskjellige retter, alt etter hva den enkelte orker) og middag hver dag. Vi spiser middag ved 6 tiden før det blir mørkt og da fordeles også nattevaktene mellom oss. I fryseren ligger det fortsatt 4 inderefiletet og de to nederste er fortsatt dypfrosne etter snart 3 uker, og 1 kg kjøttdeig. Men, kjøleskapet har luktet mistenkelig vondt i det siste, så i går måtte jeg tømme det og vaske det ned. En lukt og en opplevelse jeg gjerne skulle ha vært foruten, men størknet og rennende blod, samt sikkert litt melk og nogo attåt ble kastet til sjøs. Boksen ble nedvasket og som sagt er kjøttet fortsatt frossent. Vi har frem til i går ikke tillatt drikke i kjøleskapet, slik at boksen bare har vært åpen 3 ganger i døgnet, når det skulle lages mat. Men, nå håper vi at vi kun er 4 dager fra St. Lucia og da kom brus og juice rast til kjøling. Vi er også med i en konkurranse om å få en basilikum plante til å overleve lengst. Den har blitt stelt godt med underfarten og er fortsatt fin og grønn, så kanskje det blir en liten premie! 
 
Vi har ingen kontakt med omverdenen annet enn med satelittelefon, så det er veldig hyggelig med meldinger fra dere der hjemme. ARC sender ut daglige posisjonsrapporter, slik at vi vet hvor alle befinner seg og vi mottar værmeldinger på mailasail med 3 dagers varsler. I tillegg sender ARC ut rapporter og båter som har problemer og trenger assistanse. I går fikk vi melding om en mann overbord. Vi meldte fra at vi kunne være på stedet om 13 timer og seilte mot oppgitt posisjon. På morgenkvisten kom det melding om at mannen var funnet. Vi føler det har vært veldig mange meldinger fra andre båter som trenger hjelp og er litt spente på å høre om årets ARC har vært tøffere enn vanlig. Vi har hatt 8 døgn med sammenhengende kuling og det var veldig slitsomt. Det har vært mange mastebrekk, flere ror er knekt og må nødstyres og i går forlot et ektepar båten sin, fordi de var truffet av hval og roret ble knekt. De ble plukket opp av en annen båt, som vi kjenner til. En kaptein fikk nervøst sammenbrudd og mannskapet,sendte ut mayday. Vel, historiene er mange, men vi har valgt og seile veldig konservativt med reduserte og revede seil. Fredrik og Mathias syntes det går utrolig treigt, men resten av besetningen er veldig fornøyd med seilføringen.
 
Vi håper at vi har 4 dager igjen før vi når St. Lucia. Bergeviking og Christina 5 kommer sannsynligvis inn i ettermiddag og det er de to første norske båtene, som går over målstreken. Det skal blir deilig og komme på land og føle at man kan stå stille og ikke minst få litt sammenhengende søvn. Det er lenge siden sist. Premieutdelingen er den 21.12 på St. Lucia, så den 22. setter vi kursen mot Bequvia sammen med alle de andre norske og feirer julaften på stranden der. Jeg har med surkål og risengrynsgrøt, men vet ikke helt om det er det som frister mest i varmen.