Grenada

Sailabout.no
Tue 16 Jan 2007 19:32
Date: 16 Jan 2007 12:00 GMT
Lat: 12:00.20N Lon: 61:45.50W
 
Palm Island var et trivelig sted om dagen, men på kvelden dro vi over til Clifton på Union Island. For få år siden var Union regnet som et lite trygt sted å overnatte, men en aktiv borgerverngruppe skal angivelig ha rydde opp og gjort det sikrere. Det var en fargerik og grei plass med noen butikker, restauranter og mange fruktboder. Havneguiden beskriver stedet med: "Clifton is a bustling small port with a cosmopolitan atmosphere and is the center of yachting in the southern Grenadines." Det slår oss at Chris Doyle, som skriver havneguidene, etter tyve år her nede har fått en litt andelenes referanseramme enn oss. Clifton er marginalt større og mer livlig enn Hobøl og det vil være ganske drøyt å karakterisere Hobøl med en cosmopols atmosfære, men selvfølgelig hvis vi hadde kommet frem til Hobøl, etter lang tid på Sonselva ville vi kanskje benyttet slike ord.  
 
På Clifton la vi oss til land for første gang siden vi forlot St. Lucia for tre uker siden. Med landstrøm og trådløst internett som fungerte bra, en kombinasjon vi ikke har hatt på over to måneder, var det som julekvelden for mesteparten av besetningen ombord. 
 
Neste dag, 11. januar, tok vi farvel med Dumle som ikke ønsket å gå lenger syd, og seilte sammen med Hvorfor ikke ned til Carriacou der vi sjekket inn i "hovedstaden" Hillsbourough. Vi vil heller ikke karakterisere Hillsbourough med altfor flaterende beskrivelser, men vi fikk fylt opp våre lokale telefonkort og hilst på endel tannløse tiggere og en lemlestet boatboy som passet på jolla vår. Han er forøvrig den første boatboyen som faktisk satt og passet på jolla vår også når vi kom tilbake. Vanligvis er det slik at boatboyene sloss om å ta oss i mot når vi kommer og vi gir dem litt betaling for å passe jolla - som vi uansett låser til brygga. Når vi kommer tilbake har normalt boatboyen forduftet og det er egentlig like greit så lenge jolla fremdeles ligger på plass. Etter en rask stopp dro vi videre til Tyrell Bay, på sydenden av øya der vi traff en rekke gamle kjente.
 
"Tyrell Bay is vast and peaceful. Occasional sounds drift out: a bleating goat, a far-away shout, the thump of dominoes..." Igjen syntes vi havneguiden til Chris Doyle var en anelse for flatterende der vi lå å hørte på aggregatet til et nærliggende dykkersenter og diverse discorytmer som fylte natten.
 
Uten å ha vært i land seilte vi neste morgen mot Grenada sammen med Hvorfor ikke og Harry Z. En fin seilas i rom slør. Vi rundet øya og seilte inn i Prickley Bay i syd. Det er en hyggelig atmosfære på land her, vi treffer mange andre kjente og nye seilere på en av de to restaurantene som ligger i bukten. Det er kjøpesentre, matbutikker og båtbutikker som holder vestlig standard og priser. Åsene mot sjøen er full av praktfulle villaer, mens de fleste bor i svært enkle boliger. Hovedstaden St. George's er i hovedsak ganske enkel med temmelig nedslitte bygninger og et kjempemarked som ser ut som en "negerlandsby" (egentlig ikke så veldig unaturlig). Kloakk, søppel, olje og bilbatterier går rett i havnen, men midt inni dette ligger er luksuriøs butikkanlegg som ikke ligger tilbake for Aker Brygge - beregnet på cruiseturister. Vi vandret i byen da skolene sluttet og var plutselig omringet av hundrevis av skoleungdom i flotte uniformer og alle hadde like JanSport sekker som ransel. Det var slående hvor glade og positive ungdommene var. Egentlig er det et tankekors at befolkningen virker lykkeligere desto mer fattigslig de har det.  
 
"Grenada, a spectacularly beautiful island, has lush green mountains, crystal waterfalls, golden beaches, and the fragrant spice trees that give the island its epithet "Isle of Spice"." Vi akter å benytte uken til å teste ut havneguidens beskrivelse. 
 
 
Familien på tur på Palm Island
 
 
 
 
 
Sentral bygård i cosmopolske Clifton.
 
 
 
Grenada er tett besatt med vrak, hoveddelen er fra orkanen Ivan som herjet stygt med øya for to og et halvt år siden. Det er imidlertid mange lumske rev her og i løpet av de siste dagene er det to båter som har gått skikkelig på grunn og stått fast i nærheten av oss.