Fort Augustus

Nano's blog.
Nigel Anderson
Fri 2 Jun 2006 18:25
Date: 02-06-06     Time: 17:20 UTC      Position: N57.08.64  W004.41.26   Name: Fort Augustus 

Click here for English version;

Frokost oppe på dekk i strålende sol og vindstille idag - en smak av sommer. Etterhvert begynte vi å gå for motor inn til Loch Ness, men her var det frisk bris rett imot oss, og overraskende store og ubehagelige bølger. Vi stoppet opp ved en gammel slott, og slapp Rønnaug i land for å ta noen bilder, men her kunne ikke vi legge til. Siden det var nokså mye vind og ikke spesielt varmt ute på vannet, gikk vi strake veien til Fort Augustus, der vi la til i påvente av å gå gjennom de fire slusene og svingbro. Her traff vi Nigels onkel og tante, Peter og Hazel som var på ferie i området for tiden. Vi tok en øl på pub sammen med dem, så en anker dram ombord Nano. Da måtte vi gjennom slusene - som var siste gjennomslusing for dagen, og mannskapet ved slusene hadde det tydeligvis travelt med å avslutte for dagen, fordi her gikk strømmen utrolig fort inn i slusene, og det var vanskelig å håndtere båten. Det gikk nogenlunde bra til slutt, og vi la til for kvelden rett ovenfor slunene. I kveld skal vi spise middag ute med Peter og Hazel.
We took breakfast in the cockpit this morning for the first time - a taste of summer. The sun was shining and there was no wind where we were. As we began to motor into Loch Ness we were met by a fresh breeze dead against us, so it was on with pullovers as we motored into surprisingly large waves. We stopped at an old castle, Urquhart, where we put Rønnaug ashore to take pictures, but we couldn't moor the boat here. As it was pretty windy on the loch, we plottet a direct course for Fort Augustus at the end og Loch Ness, where we moored awaiting a passage through the four locks. Here we met  Nigel's uncle and aunt, Peter and Hazel who are on holiday in the area. We took a beer by the flight of locks, then shopped a few provions before returning for an anchor dram onboard Nano (Picture above). This was interupted by the lockkeeper who told us he awas ready to get us through the locks. The men working the locks were obviously in a hurry, and the water flowed in at maximum capacity, making it very difficult to keep controll of the boat. We got through more or less OK, and moored up just on the upside of the locks for the evening. Tonight we are going out for dinner with Peter and Hazel at their hotel.