Så er 17. mai over, en dag som jeg som liten, alltid hadde visse forventninger til. Forventningene har «tapt» seg med årene, kan man si, nå blir dagen til det vi gjør den til og aller, aller koseligst er det hvis vi har anledning til å være sammen med barnebarna denne dagen. 17. mai er barnas dag ;-), synes nå vi/jeg. Men det finnes noen untak… og det er skidag fra hytten og den hygelige 17.mai’en vi hadde i Vrboska i fjor :-)

I år ble den feiret på et av de syv hav og vi var enige om at vi fikk en flott dag! Sol, et snev av sommer, flott seilvind og mange fine hilsener ble oss til del! Bård savnet hornmusikken og jeg savnet buekorpsguttene, ihvertfall trommene! :-) IS fikk jeg heller ikke, men det sa Bård at jeg skulle få spise meg mett på i Horta. Kanskje de til og med har softis der, filosoferte han ;-)

Nå føler vi at vi nærmer oss veldig. Loggen viser litt over 500 nautiske mil igjen. Det er frem og tilbake og frem igjen til Shetland, (fra Bergen), det er ikke så veldig langt det. Vi har begynt å snakke litt om det er noe vi savner, eller rettere sagt, noe vi gleder oss til å gjøre når vi kommer frem…. Det er litt «rare» ønsker……, ja slike ting som tomater, agurk, laks som vi kan lage sushi av, en hel natts søvn og da aller helst godt inntil hverandre…… ;-)

Mads hos FirVind leder oss bra rundt alle lavtrykkene, spesielt de som har MYE vind i seg. Akkurat nå må han også huske på at vi kun har fremdrift ved hjelp av seil, så han må posisjonere oss slik at vi ikke blir liggende i vindstille også, og akkurat det har vi ikke særlig lyst til å gjøre rett utenfor Azorene f.eks. Meldingene vi får fra han virker optimistiske, så vi har god grunn til tro at vi skal klare å logge litt over 100 nautiske mil i døgnet fremdeles.

Nå er det sen nattetime og jeg har vakt - 3 timers vakten. Vi har nemlig funnet ut at lykken er å få 3 timers søvn i starten, for så å gå over til 2-2. Den som er mest søvning går da til køys kl. 19:00 (lokal tid… ;-)) Det blir som regel meg…. Nattseilas er noe for seg selv, det er da man snakker om å siiiige gjennom natten, stille som mus! På denne seilasen har vi stort sett vært forunt med måneskinn i tillegg og det gjør underverker, da er det jo mulig å se noe. Ellers er det jo svart som natten og vi må ta en sveip med radaren med jevne mellomrom, sånn for sikkerhetsskyld.

Observasjoner: 

Utseilt distanse siste 24 timer: 113 nautiske mil.

Alt vel ombord. Vi har fremdeles mat igjen, men det kommer nok til å gå i en del boksemat nå på slutten.  Ja, ja og så har vi igjen noen pølsepakker og klippfisk, velstand med andre ord!