Skottland, Caledonienkanalen

Minerva
Steinar Nordtveit & Reidun Erland
Tue 24 Jun 2008 07:58
57:27.925N 004:14.668W

Currently in Inverness, only two days sailing from home. We are now all
looking forward to getting home. At the same time there is no doubt that we
are still enjoying our trip, and all the time we keep meeting new nice peole
and "old" friends on their way back from a years sailing.

As our one-year sailing trip is almost over, we look back upon a wonderful
time that has been even more than we expected and dreamt of. All the people
we have met, all the places we have seen and all things we have been able to
experience in only a year have already gone into family history. We hope
that we will be able to keep in touch with many of you. Thanks to you that
have followed our blog this year, even though most of it has been written in
Norwegian.

Best regards
The Minervas,
Reidun
Steinar
Mathilde and
Ola
From now on we are to be contacted at reidun.erland(at)hjemme.no


Nå er vi i Inverness, og kun to døgns seiling hjemmefra (ca 330nm). Turen vår nærmer
seg slutten, vi gleder oss nå alle til å komme hjem. Likevel er det
fremdeles kjekt å være på tur, og vi møter stadig nye hyggelige mennesker og
nå også "gamle kjente". På vei inn mot Fort Williams og Corpach møtte vi
igjen Mañana og Uredd, sammen med Goodyear som vi ikke har møtt tidligere.
Rett oppe i kanalen møtte vi Maggy V, og etter en heller vindfylt dag over
Loch Lochy (40 knop midt imot) møtte vi Sol, som ventet (....!!!???) på oss i i Fort Augustus. Virkelig flotte
gjensyn!

I fjor sommer møtte vi langturseiere på vei hjem da vi dro gjennom
Caledonienkanalen. De fortalte at de ikke hastet ikke med å komme hjem, og
vi forstår nå hva de mente. På ene siden skal det bli utrolig godt å komme
hjem til Norge, Algrøy og familie og venner, og vi venter nå utålmodig på
fine værmeldinger over Nordsjøen. Vi ønsker ikke å runde av turen med
kuling. På den andre siden innebærer det også at årsturen vår er
ugjenkallelig slutt. Vi føler oss priviligerte som har hatt muligheten til å
realisere en av våre hverdagsdrømmer. Når drømmer blir virkelighet blir det
aldri helt som vi forestilte oss det. For vår del har det blitt enda bedre
og vi har gjort mye mer enn vi trodde at vi kom til å gjøre da vi dro
hjemmefra for nesten ett år siden. Fraværet av uhell og store reparasjoner
hjelper selvsagt, til nå har ingen av mine (Reiduns) katastrofeteorier slått
til. Riggen står fint, kjølen henger på, og monsterbølger har vi sett lite
til. Redningsflåten og -drakter er fremdeles ubrukt. (Bank i bordet, vi er
fremdeles ikke hjemme.) En annen ting er at vår Bavaria 42 Cruiser har oppført seg eksemplarisk i alle typer vær, og vi har hatt både mer komfortabel og raskere seilaser enn vi hadde forventet.

Mathilde og Ola har ikke alltid vært enige i
foreldrenes valg og beslutninger dette siste året. Likevel kan det se ut som
om det er de som har tilpasset seg livet i båt og de store havstrekningene
best. Nå nylig gjennom Caledonienkanalen har de begge vist at de behersker
kanallivet og alle oppgavene gjennom slusene; de håndterer fendere, tau og
kjører båten fra sluse til sluse. Slusevaktene bare smiler selv om en
egentlig skal være litt eldre for å håndtere båter av denne størrelsen. Det
sunt å ha egne meninger, og vi vet at begge to har fått oppleve utrolig mye
positivt og utviklende som de vil ta med seg videre i livet.

Vi håper å være hjemme på Algrøy i løpet av helgen. Aller helst lørdag. Det
innebærer i så fall at vi må seile herfra torsdag. Slik værmeldingen så ut i går,
er det mer sannsynlig at vi kommer hjem på søndag.
Dette blogg-innlegget anser vi for å være det siste ordinære. Resten vil bare bli korte
oppdateringer over Nordsjøen. Bloggen ble forøvrig noe helt annet enn hva vi
hadde trodd. I utgangspunktet var den ment for å holde besteforeldre,
nærmeste familie og venner oppdatert om hvor vi var i verden. Etterhvert ble
vi temmelig overveldet over responsen og tilbakemeldinger fra mange av dere
som har fulgt med oss på turen. Takk til alle dere, både kjente og ukjente
som har funnet det verdt å bruke tiden deres på å lese mer eller mindre
opplyste innlegg fra turen. Bloggen har også blitt et viktig redskap for å
holde oss oppdatert hvor alle de andre seilerne er. Kan det være at noen er
i nærheten av oss, og hvordan har de det der de er nå? Vi er jo alle sosiale
dyr, og selv om vi på Minerva ikke er av den aller mest sosiale arten, har
det vært flott å møte alle de andre som har vært på tur samtidig. Vi håper
at vi kommer til å holde kontakten med mange av dere.

Takk for oss,
hilsen the Minervas,
Reidun
Steinar
Mathilde og
Ola

Framover kan vi kontaktes på
reidun.erland(krøllalfa)hjemme.no