Hampton, Virginia
Minerva
Steinar Nordtveit & Reidun Erland
Wed 30 Apr 2008 15:11
Crab cakes fra Chesapeake smaker akkurat like godt som vi hadde hørt at de skulle. Varm dusj og vaskemaskiner er alltid like gjevt etter 4 døgn i sjøen, og i går ettermiddag gjorde vi ikke noe mer enn å slappe av. Jeg gikk en liten tur inn til sentrum, og jeg har nå oppdaget det USA som vi ser på hyggelige familiefilmer der barna sykler rundt i nabolaget, spiller basketball i innkjørselen og alle sier hei til alle. Irisen blomstrer, det bugner av stemorsblomster, en ser ekorn og kaniner og kjenner lukten av nyslått gress...vi har nådd igjen våren! Selv om det i dag morges mer virket som vinter. Det er så kaldt!, og de siste 12 timene av seilasen inn her fant vi fram ullklær og luer.
Apropos siste del av seilasen. Vi var temmelig fornøyd med å ha rundet Cape Hatteras før nordavinden satte inn, og selv om ting ble roligere hadde vi temmelig langt igjen før neste havn. På dette strekket er det ingen havner, kun en åpning mellom noen øyer, men ingenting der seilbåter har mulighet å gå inn til land.
I 5-6 tiden fikk vi tekstmelding på satellittelefonen fra Finn-Audun på Smily 4 om at det var ventet ganske heftige thunderstorms i vår retning, og det var også utstedt tornado-warnings. Tordenværet var allerede begynt der SmilyIV lå utenfor Norfolk.Det samme viste meldingene på Navtex'en vår. Når vi er ute og seiler laster vi ned grib-filer, værkart som viser vind. For å få inn lokale værmeldinger på VHFen trenger en amerikanske kanaler, og vi hadde tidligere prøvd å få inn værkanalen på vår nye bærbare VHF, men var for langt ute til å få inn signal. Nå fikk jeg imidlertid inn mer enn nok, de sendte kontinuerlig melding om tordenværet og ba folk søke ly snarest. I tillegg sendte de ut tornado-warning for de områdene som vi seilte langs. Alle navnene på øyer og tettsteder jeg kunne se på kartet langs ruten vår ble lest opp. Steinar lå og sov sin søteste søvn uvitende om hva vi kanskje hadde i vente, velfortjent etter lange vakter, mens jeg begynte forberedelsene med å surre alle løse ting. Vi har jo både sett filmen Twister om tornadoer i Midt-vesten, og besøkt filmsettet hos Universal i Orlando. Og katastrofetenkning er jeg temmelig god til. Vinden lå bare rundt en 20 knop, og ingen skyer i sikte ennå. Akkurat når jeg hadde bestemt meg for å vekke Steinar dukket han opp. Han så ikke samme grunn til å stresse, det var ikke så mye vi kunne gjøre med dette likevel. Klokken 8 ble tornadovarselet avblåst for kystområdene, men var fortsatt gyldige for områdene litt lengre inne på land. Vi hadde rolige forhold hele kvelden, så at det lynte i det fjerne, og kun kl 0430 om morgenen, rett etter at jeg gikk av vakt kom det vind rett imot på 35 knop +. Det var bare 10-12 meters dybde, og sjøen bygde seg kjapt opp på kort tid. De neste to timene gjorde vi bare 2-3 knop med maskinen på høyt turtall. Vi holdt oss utenfor trafikkseparasjonssonen som er her med alle de svære lastebåtene som durer inn og ut. Med dagslyset løyde vinden, og sjøen la seg fort. Ikke alle kom like lett fra været, nyhetene i går viste at over 200 mennesker ble skadet som følge av tornadoen i Virginia mandag kveld.
Tirsdag morgen så vi to seilbåter på vei ut fra Little Creek, kunne det være kjente? Radiokontakt bekreftet at det var Thea og Smily på vei nordover Chesapeake-bukta. Verden er ikke stor, eller?
Vi blir nå her et par dager, det er meldt sønnavind nærmere helgen.
Akkurat nå er Steinar av gårde for å hente leiebil, og så skal vi ut og se oss om. Rett over brua her ligger verdens største marinebase, Norfolk. Hampton er kjent for å være den eldste vedvarende engelsktalende bosettingen i Amerika, og Jamestown er fullproppet av historiske sites. Kaptein John Smith kom i land med et mannskap plaget av skjørbuk, og de lå her og spiste jordbær i tre dager før de fortsatte oppover elva. Like her borte der Bluewater Marina har skiltet sitt endte hodet til sjørøveren Svartskjegg på en påle, etter at han først var blitt hengt et annet sted. Hodet er tatt ned nå...
Vi får se hva vi gjør utover dagen...massevis av muligheter.