logo S/Y KO-KO
Date: 22 Feb 2014 22:10:03
Title: Isla Isabela

Etter en nattseilas med noe seilvind fram mot midnatt og motring resten av de ca 80 nm fra San Cristobal, kom vi hit til Isla Isabela ved 08.00 tiden.
En idyllisk ankringsbukt ved Puerto Villamil var målet vårt.
Flere World ARC båter lå der allerede, men det var god plass til oss også.
Vi tittet inn mot en lang og innbydende strand, flere lave hus i kolonistil som var malt i diverse pastellfarger.
Og lava rev rundt oss på alle kanter.
En mengde forskjellige fugler svirret rundt og selvfølgelig dukket en sjøløve nyskjerrig opp.
Tradisjonen tro ble det egg og bacon til frokost, godt fulgt av en liten aquavit ankerdram.
Erling fra Saphir kom innom for å ønske oss velkommen. De hadde vært her et døgn allerede.
Han svippet meg inn til taxibryggen slik at jeg fikk gått de ca 15 minuttene til havnekontoret for å sjekke oss inn.
Her må man sjekke ut og inn på alle de 3 øyene det er lov å besøke, og man må medbringe seilingstillatelse for hvert enkelt sted.
Mye byråkrati og mye papirarbeid, men det gir arbeidsplasser og alle er vennlige, hjelpsomme og imøtekommende.
Innsjekkingsavgiften her var bare 5$, så prisen var det ingen ting å si på.
På min tur til havnekontoret fikk jeg inntrykk av en søvnig, liten landsby.
Folk nikker, smiler og hilser «Hola».Alt går for seg i langsomt tempo, bortsett fra noen få biler som suser forbi så støvskyen står.
Det er 2 «hovedveier», en fra taxibryggen, forbi endel små restauranter, forbi havnekontoret og gjennom resten av «byen».
Den andre veien krysser denne ved en liten park, går forbi kirken, noen flere spisesteder, tur, dykker og snorkle- organiserere.
Tydelig at turisme er en viktig levevei her nå.
Det bor ca 2.500 mennesker på øya og veldig mange av dem tar del i turismen. Når man vet at Galapagos har over 170.000 turister i året er det ikke rart at man ser rom til leie, små pensjonater, spisesteder, sykkelutleie, turfiksere osv over alt.
Men Villamil er sjarmerende, og man får en uforklarlig ro av å være her. Deilig.
Taxibåter bringer oss fram og tilbake til båtene, koster som på San Cristobal bare 1$ pr tur pp, men de er ikke fullt så effektive som de var der.
Dessuten slutter de å gå ved 21 - tiden, så det blir tidlig middag her når vi er i «byen» og spiser.
Maten er god, men de har sjelden alt det som står på menyen.
Enkelte dager finnes bare fisk. De får forsyninger bare hver 14. dag og når det er lenge siden siste forsyningsbåt var her er det glissent på menyen.
I går hadde de hverken vann på flaske eller cola igjen.
Men de hadde «jolli cola» og noe annet skummelt lysegrønnt på flaske som vi ikke prøvde.
Men øl har de. Flasken ligner på vår gamle «langpils", og smaker godt gjør den også.



Diary Entries